Siktet for bedrageri
■ Lister-lege trikset med tall og misbrukte trygdens midler ■ Saken er til påtalevurdering
En lege i Lister-regionen er siktet for bedrageri og har mistet retten til å praktisere på trygdens regning i tre år. Legen mottok over 210.000 kroner uriktig i refusjon etter å ha trikset med tall.
Legevaktlegen skal ha misbrukt folketrygdens midler, og mottatt over 210.000 kroner i refusjon uten å ha krav på det. Politiet har siktet legen for bedrageri.
Nå mener Helfo at legen har gjort seg skyldig i misbruk av trygdens midler, og har vedtatt å frata Lister-legen retten til å praktisere for trygdens regning i en periode for tre år, fra og med 30. november i fjor. Vedtaket er datert 12. november 2018.
Samtidig får Lister bekreftet at legen er siktet for bedrageri og at politiet har etterforsket saken.
Innrømmet feil
Legen, som har praktisert i Lister-regionen, både som fastlege og som legevaktlege i en årrekke, har innrømmet feil, beklaget disset og tilbakebetalt pengene. Legen mener likevel at Helfo har begått saksbehandlingsfeil, og har påklaget vedtaket.
Det er utelukkende snakk om forhold knyttet til legens legevakttjeneste som ikke har skjedd etter reglene.
Avisen Lister har fått innsyn i sakens dokumenter, som består blant annet av Helfos vedtak og legens klage på vedtaket.
I praksis betyr vedtaket at legen kan fortsette sin legepraksis, men da uten refusjonsrett. Dette betyr at pasientene må betale den fulle kostnaden av behandlingen direkte til legen, og ikke får noe igjen på trygden.
– Det å frata en lege retten til å praktisere for trygdens regning er et alvorlig og inngripende virkemiddel. Helfo bruker dette virkemiddelet i saker hvor vi mener at vi ikke kan ha tillit til at behandlerens krav blir fremsatt i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Dette er det strengeste virkemiddelet Helfo har, med unntak av politianmeldelse, opplyser seksjonssjef Ole Trapness i Helfo til avisen Lister.
Han vil ikke kommentere hvorvidt denne saken er blitt politianmeldt, men Lister vet at det foreligger en anmeldelse og at legen er siktet for bedrageri.
– Saken er ferdig etterforsket, og jeg har nettopp fått den til påtalebehandling. Vedkommende er avhørt, og har status som siktet, uten at jeg kan si noe om hva siktelsen lyder, sier politiinspektør Liv Versland Seland i Agder politidistrikt til avisen Lister.
Natt-takst for dagjobb
Helfo mener legen blant annet i en periode fra april 2015 til september 2017 har fremsatt krav om refusjon for utrykning fra eget hjem til kontoret mellom klokken 23.00 og 08.00 som ikke har funnet sted. På denne måten skal legen ha fått refundert en høyere takst fra folketrygden.
Legen skal ha endret på tidspunkt og tider på regninger til klokkeslett etter klokken 23, selv om konsultasjonene er blitt foretatt på dag- og kveldstid.
– Et eksempel på dette er pasient (...) som er oppsatt i timebok kl. 12.00 og som betalte egenandel kl. 12.30. Her har du satt opp kl. 23.12 på regningskortet, og dermed uberettiget fått utbetalt refusjon for utrykning på natt, heter det i vedtaket, som er ført i pennen av seksjonssjef Ole Trapness og avdelingsdirektør Tove Lund i Helfo. Helfo har identifisert 38 regninger for pasientkontakter der legen har fremsatt krav om refusjon for natt-takst, uten å ha krav på det. Helfo opplyser at de ikke kan utelukke at det kan dreie seg om flere regninger enn de 38 som er vist til i vedtaket. Ifølge vedtaket er det kun 53 av i alt 303 regninger med natt-takst som er blitt undersøkt.
Legen har i sin helhet erkjent disse forholdene.
– Dette beklager NN (legens kjønn, red.anm.) på det sterkeste og har således også fullt ut akseptert tilbakebetalingen av det NN urettmessig har fått feil utbetalt, skriver advokat Nils Anders Grønås i sitt tilsvar til Helfos varsel om tap av retten til å praktisere for trygdens regning.
Bestrider forhold
Helfo mener også legen urettmessig har fremsatt krav om refusjon for konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor, samt reisetillegg når legen har hatt tilstedevakt ved legevakten.
Dette bestrider legen.
– Slik ordningen ble praktisert, var realiteten at vaktene ble lagt opp som tilstedevakt, men praktisert som bakvakt med utrykning ved behov når arbeidsmengden tilsa dette, skriver Grønås i klagen på vegne av legen.
Helfo mener legevaktslegen også har sendt regninger til Helfo for undersøkelser som ikke er blitt utført.
– Vi har identifisert 13 regninger for Ekg-taking og -tyding som ikke er blitt gjennomført, skriver Trapness og Lund i vedtaket.
Legen bestrider også disse forholdene, og hevder at EKG er blitt foretatt i tråd med det som er blitt opplyst om.
– Svaert alvorlig
Tall fra 2017 viser at Helfo behandlet 899.000 refusjonskrav fra behandlere over hele Norge. Totalt mistet fem behandlere retten til å praktisere for trygdens regning i 2017. Seks saker endte med politianmeldelse. Tallene for 2018 foreligger ikke ennå.
– Det at du bevisst og systematisk har fremsatt fiktive/ uriktige refusjonskrav for flere sentrale takster utført på en legevakt over en lengre periode på om lag tre år, anser vi som svaert alvor-
lig, skriver Trapness og Lund i vedtaket som de har sendt til legen.
De fortsetter:
– Vi vektlegger blant annet at du har opptrådt forsettlig når du har sendt inn krav om refusjon for undersøkelse/ pasientkontakt som ikke er utført og/eller som det ikke var grunnlag for å kreve. Størrelsen på de uberettigede utbetalingene er i overkant av 210.000 kroner, noe som vi anser som et høyt beløp.
– Saksbehandlingsfeil
Legen på sin side mener Helfos vedtak er feil.
– Det anføres at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil ved at utredningsplikten ikke er overholdt. Ved at Helfo har utelatt å gjøre tilstrekkelig undersøkelser knyttet til faktum i saken, til tross for at det ble fremmet krav om ytterligere undersøkelser, utgjør dette et brudd på utredningsplikten, skriver legens advokat Nils Anders Grønås i advokatfirmaet Wigemyr & co DA i klagen, som er datert 20. desember 2018.
Legen mener også reaksjonen om å bli fratatt retten for å drive på trygdens regning i tre år er for streng.
Advokaten sendte før helgen saken fra seg, og har nå overlatt den til juristene i Den norske legeforening.
Assisterende direktør og sjefadvokat Frode Solberg ved Den norske legeforening bekrefter overfor avisen Lister at de har mottatt saken, og at en av deres jurister bistår legen.
– Vedtaket fra Helfo er påklaget. For øvrig ønsker vi ikke å kommentere saken på nåvaerende tidspunkt, sier Solberg.
Nå skal Helfo vurdere klagen. Seksjonssjef Ole Trapness opplyser til avisen Lister at ordinaer saksbehandlingstid er to måneder. Dersom Helfo ikke tar klagen til følge, vil saken bli oversendt til den nasjonale klageinstansen Helseklage, hvor saksbehandlingstiden i saker om refusjon og behandlingsutgifter til behandler er på om lag 12 måneder.
Legen ønsker ikke å kommentere saken overfor avisen Lister.
” Saken er ferdig etterforsket, og jeg har nettopp fått den til påtalebehandling. LIV VERSLAND SELAND