Hockey er for farlig
Isbanen er en isløkke
Manglende nett rundt isflaten er årsaken til at det ikke er lov å spille ishockey på Rådhusplassen i Lyngdal. ” Vi kan ikke risikere at en ishockeypuck kommer på avveier etter skudd. JAN SELAND, KULTURSJEF
– Årsaken til at vi ikke har gitt lov til at det kan spilles ishockey på den nye isbanen i Rådhusparken, er at det ikke er satt opp noen sikkerhetsnett rundt banen. Vi kan ikke risikere at en ishockeypuck kommer på avveier etter skudd, sier kultursjef Jan Seland.
Kultursjefen har fulgt nøye med på diskusjonene som har pågått i Lyngdal og her i Lister om at det ikke er lov å spille ishockey på den nye banen.
Følger reglene
Blant dem som har reagert sterkest på at det ikke er tillatt å spille et av verdens raskeste og mest populaere idretter vinterstid på den nye banen, er Steinar Bjørnstøl. Han kaller forbudet mot ishockeyspilling for uhørt, etter at han sent fredag kveld så ungdommer og voksne spille en intern kamp på den nye banen.
Nå foreligger svaret fra kultursjef Seland, og det er altså sikkerhet.
– Banen som er bygget er definert som en isløkke, eller naermiljøanlegg. Som isbanene i Kristiansand, Fredrikstad, Spikersuppa i Oslo og andre baner som er plasser i sentrum av byer, har heller ikke de tillatt ishockeyspilling på sine baner. Det krever en del sikkerhetstiltak, som blant annet nett rundt banen, sier Seland.
Søkt om midler
Den nye, kunstfrosne isbanen på Rådhusplassen i Lyngdal har kostet 3,5 millioner kroner. Tre av bankene, med kontorer i Lyngdal, har bidratt med til sammen 1,5 millioner kroner. De siste to millionene har kommunen hentet fra egen kasse.
I fjor sommer ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB har satt av ti millioner kroner til utbygging av mindre kunstfrosne isbaner, lik den som er bygget i Lyngdal.
Det er Norges ishockeyforbund som har stått i bresjen for å utvikle isløkkene, og sammen med både Norges skøyteforbund og Norges Bandyforbund har de fått Sparebankstiftelsen DNB til å åpne pengesekken for slike baner.
– Lyngdal kommune har søkt om 300.000 kroner til hvordan en kan utnytte kunstisbanen til å bli et helårsanlegg. Vi har foreløpig ikke blitt tildelt midler, sier kultursjef Seland.