Vil ha flere laerlinger
Eramet i Kvinesdal ønsker seg de beste folkene
Eramet Kvinesdal øker satsingen på antall laerlinger og vil generelt ha enda større fokus på å utdanne egne folk.
Det bekrefter verksdirektør ved smelteverket Eramet Kvinesdal, Sem Gysland.
–Å satse på flere laerlinger er en veldig god rekrutteringsstrategi. For det første så ønsker vi å skaffe oss de beste folkene. Når vi har hatt en laerling her i to år, blir vi jo også kjent med vedkommende som eventuelt skal inn i fast stilling, sier Gysland og fortsetter:
–Samtidig er det også positivt for lokalsamfunnet. Det vil alltid vaere behov for folk med fagbrev og som har praktisk bakgrunn.
Han påpeker samtidig at det som vil skje, om det ikke finnes lokale laereplasser, er at folk forsvinner vekk.
– Da blir det vanskelig å få dem tilbake, sier verksdirektøren.
Ti prosent laerlinger
Gysland opplyser at det jobber 200 personer ved Eramet Kvinesdal, hvor 180 jobber med driften av verket. 20 arbeider med administrative oppgaver for Eramet Norway. I antall er hjørnesteinsbedriften den nest største arbeidsplassen i Kvinesdal, kun slått av kommunen. Mellom fem og sju personer slutter/ går av med pensjon hvert år.
–Normalt har fem til åtte prosent vaert laerlinger. I den nye strategien vi har laget skal i alle fall ti prosent vaere laerlinger, fremholder Sem Gysland.
Til smelteverket i Kvinesdal søkes det laerlinger innenfor fag som industrimekaniker, elektro og automasjon, anleggsmaskinmekaniker, Cnc-maskinering, kjemiprosess og produksjonsteknikk.
Mer automatisert
Gysland sier at et smelteverk som Eramet, på linje med andre lignende foretak, vil bli stadig mer automatisert.
– Hos oss har vi jo en del større anlegg som blir automatisert. En putter inn mer og mer data, og legger inn flere sensorer. Gjennom det kan vi få en bedre kvalitet på prosessen, en bedre driftsoppfølging, bedre driftstid og så videre, sier han.
Han forklarer at Eramet er en industri som også i fremtiden vil trenge hjerner.
–Og vi har veldig gode folk i dag, og som vi er helt avhengige av. Men det er nok andre steder i prosessen hvor det kan automatiseres mer, sier han.
Sem Gysland understreker at det er strenge krav til kvalitet i denne bransjen, som gjerne omtales som prosessindustrien.
– Ved hjelp av veldig flinke folk klarer vi å produsere et produkt som er svaert vanskelig å kopiere oss på. Her er vi også inne på kostbildet. Vi må hele tiden jobbe med kostnader, som han sier.
Miljøkrav
Miljøkrav står også høyt på dagsorden for Eramet Kvinesdal. I 2019 vil virksomheten gjøre et stort løft, ved blant annet å installere filtre på noe som kalles senterskorsteiner.
–Og hvis skal vi nå målene i Paris-avtalen er biokull som reduksjonsmiddel en av de store tingene. Det jobber vi med både her i Kvinesdal og Eramet generelt, sammen med Eide-nettverket. Per i dag er vi blant de som slipper ut minst når vi for eksempel produserer et tonn med mangan, sier Sem Gysland.
Tilrettelegger
I tillegg til laerlingene, tilrettelegger Eramet for at de om er ansatt uten fagbrev, kan ta fagbrev.
– Vi naermer oss 95 prosent med fagbrev i produksjonen, noe vi er godt fornøyd med. Bedriften gir også ansatte mulighet til annen videreutdannelse. For eksempel har vi nå fire operatører som tar Prosessindustri+. Vi har både metallurger og ingeniører hos oss, som har tatt utdannelsen i samarbeid med bedriften. Kompetanse er viktig for oss om vi skal vaere med videre i verdenstoppen på manganproduksjon, og det skal vi jo, sier Gysland.