Vindkraft i orrfugl-heiene

Vindkraftindustrien er på rask frammarsj fra kysten innover i landet. Arealmessig representerer dette store inngrep, og det er rimelig å stille spørsmål om konsekvensene for naturmiljøet. Om vi ser bort fra anleggene på Smøla, har vi ikke hatt vindturbiner lenge nok i Skandinavia til at vi kan vurdere en eventuell langtidseffekt. Derimot begynner vi å få en del kunnskap fra anlegg lenger sør i Europa. Spesielt er det gjennomført større undersøkelser omkring effekten på hønsefugl, saerlig orrfugl. Dette er av interesse i forbindelse med de planlagte utbyggingene i Setesdalsheiene, siden disse heiene fra gammelt av er kjent som noen av de beste orrfugltraktene i Norge.

Men la oss først se på Smøla. Av ca. 30 ulike fuglearter drept etter kollisjon med vindturbinene utgjør lirype det størst antallet. Det skyldes at hønsefugl med relativt svakt syn og dårlig manøvreringsevne er spesielt utsatt. Hønsefugl som drepes i et vindkraftverk bør ikke sammenlignes med jaktuttak tidlig på høsten. Vindkraftverk dreper fugl året rundt. Fra ettervinter mot vår vil en stor andel av fugl danne årets produksjons-bestand. Tap av fugl i denne perioden har en langt større effekt på bestanden enn tap på høsten da mye av bestanden består av ungfugl med høy naturlig dødelighet.

Kollisjoner med turbinene er ikke hønsefuglenes eneste problem. Går vi sørover til kontinentet viser interessante undersøkelser i Alpene at lyd fra vindturbiner antagelig forstyrrer hønsefuglenes kommunikasjon i leikperioden. I et studieområde i Østerrike forsvant orrfugl fra spillplassene i en radius av 1-2 km omkring vindturbiner, hønene forsvant først. Det ble antatt at lyd fra turbinene ødela kommunikasjonen mellom fuglene på leiken. Selv om dette bare er undersøkt for orrfugl må vi anta at tilsvarende vil gjelde for storfugl. Vi vet lite om effekten på hønsefugl av skyggekast, lys og øket ferdsel i et vindkraftområde. Men det bør nevnes at et vindkraftverk i Pyreneene er stoppet etter at storfugl i andre kritisk truede bestander i dette området forsvant etter anlegg av vindkraftverk.

Mange vil kanskje innvende at et vindkraftverk ikke vil ha innvirkning på bestanden i en større region. Dette er nok for enkelt. Saerlig vinterstid fører hønsefugl en omflakkende tilvaerelse. Flokker av fugl trekker fra en trakt til en annen og vil vaere saerlig utsatt for å kollidere med turbinene. Samtidig er hønsefugl fordelt i såkalte kilde og synk populasjoner. For å bestå er synk populasjonene avhengig av tilførsel av fugl fra kildepopulasjoner som gjennomgående produserer et overskudd av fugl. Vindkraftverk i heier med kildebestand kan derfor gi negative effekter for bestanden i en hel region.

Klodens klimaproblemer må tas alvorlig, men før vi raserer våre unike natur for å skaffe mer fornybar elektrisitet bør vi utnytte det betydelige potensialet vi har i energieffektivisering, oppgradering av gamle kraftverk og, selv om det dessverre sitter langt inne, en mindre resurssløsende tilvaerelse.