Gi bygda fana si!

Det har handlet mye om de naere ting for Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen og hans politiske kolleger den senere tid. Kruttrøyken etter munnhuggeriet om stolene som ble erstattet av nytt møblement i den aerverdige kommunestyresalen på Husan har fortsatt ikke lagt seg. Torsdag skal ordføreren svare på interpellasjonen fra Høyre-representant Edmund Stave om denne saken.

SAMTIDIG pågår en annen, kanskje enda mer spissfindig dragkamp i Herad. Der har bygdelaget tatt til orde for å få utlevert 17. mai-fana til tidligere Åpta skole. Da skolen ble kjøpt av Olav Kvia i 2012, var det med alt innbo inkludert.

Også fana ble med på lasset.

Det til tross for at Herad bygdelag har papir på at den tilhører «gamle Herad kommune». Den er altså laget før kommunesammenslåingen i

1965. Striden skriver seg tilbake til 1974 da et foreldreråd slo det fast at det er bygda som skal disponere den.

FARSUND kommune gjorde selvsagt en stor tabbe da de ikke «reddet ut» fana før skolen ble solgt. Nå ligger det aerverdige symbolet i skolebygningen. Den nye eieren Kvia har uttalt at han vil den skal henge i det tidligere skolebygget. Det er forståelig, men faller bygdefolket og bygdelaget isaer tungt for brystet. For så lengde dette bygget er privat eid og ikke offentlig sted, kan ikke bygdefolket ta den i bruk som de ønsker.

ORDFØRER Arnt Abrahamsen har fått meklerjobben i saken. Han vil nå ta kontakt med skolebygningen og fanas eier og forsøke å få den over på bygdehender igjen. Overfor Lister vil han ikke forskuttere noe forhandlingsresultat, men han går i samtaler med Kvia med en optimistisk holdning om å løse saken.

KVIA bør lytte til bygdefolket og til det ordføreren uttaler i våre spalter. Ingen er tjent med en bitter strid om en «fillesak» som dette. Det vil vaere klokt av skolekjøperen å la Herad bygdelag overta det formelle eierskapet. Da vil denne lokale kulturskatten og patriotiske symbolet for alltid kunne vises fram i bygda med stolthet. Alle andre utfall av ordførerens meklerfremstøt vil fremstå som smålig og merkelig.

Ingen er tjent med en bitter strid om en «fillesak» som dette