Ikke glemt!

I går var det morsdag. Våre mødre ble feiret, og jeg er personlig utrolig takknemlig for mi mor som har vaert og fremdeles er ei fantastisk mor. Jeg vet at morsdagen også kan frembringe sorg og savn. I flere år var vi ufrivillig barnløse, og vi lengtet dypt etter å få barn. Da var morsdagen fylt med blandede følelser. I dag er vi velsignet med 2 herlige barn, og morsdagen feires på den måten med en ekstra stor takknemlighet og glede.

Gjennom ukens andakter kommer jeg til å belyse ulike sider ved Gud. Det første er hentet fra Jesaja 49,15 og passer godt sammen med morsdagen. Der står det:

Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.

Gud omtales som vår himmelske Far. Hans vesen omfavner allikevel også de sidene som vi ofte tenker på som sterkest hos mor. Det gjelder blant annet både omsorgen og trøsten. Det skal godt gjøres at en mor vil glemme sine barn. Om det allikevel skulle skje for oss mennesker, så er ikke Gud slik. Han glemmer ikke deg. Som i lignelsen om den bortkomne sønnen hvor faren speider etter sin sønn, så lengter Gud etter oss alle. Du er ikke glemt. Han kan vel ikke glemme deg. Som hos en omsorgsfull mor bare i en enda større grad, er Guds omsorgsfulle fang alltid åpent for at du og jeg skal kunne komme til Han.