Konkurransesamfunnet

Har du tenkt på at i mange av de planene vi legger, konkurrerer vi med andre? Den som søker en jobb, vil nesten alltid konkurrere mot noen, og håpe på å bli vurdert som den fremste. Den som tildeles en skole-, studie- eller laerlingeplass, har veldig ofte – uten å tenke over det – trengt noen andre til side. Til de ulike posisjoner i arbeids- og samfunnslivet ønskes de som er best kvalifisert. Men så er det noen som stadig strever med å nå fram. Og noen kjenner at de har fått hevd på sisteplass i køen.

Når dette leses, befinner konfirmanter fra de indre bygder seg i Jerusalem Vi skal blant annet besøke Betesda. Navnet betyr «Barmhjertighetens hus». Ved denne dammen konkurrerte på Jesu tid mange syke om – til visse tider – å bli førstemann uti. Det ga nemlig helbredelse (Joh. 5). Syns du stedet fortjente sitt navn? Godt for den ene som rakk først. Vondt for de mange som tapte kappløpet, saerskilt for den ene hadde vaert syk i 38 år! Da Jesus kom, så han akkurat denne mannen, overså alt av køordning og konkurransekultur, og helbredet ham. Og fra da av kunne Barmhjertighetens hus baere sitt navn med rette. Konkurransesamfunnet er ikke barmhjertig. Men Guds barmhjertighet er ny hver morgen. Jesus spør ikke om du er best, sterkest, raskest, frommest. Han stiller deg ikke bakerst i køen.

Jesu møte med den syke ved Betesda viser oss at veien til Gud er en annen enn gjennom konkurranse, spisse albuer og den sterkestes rett. Jesus møter deg ganske enkelt fordi han elsker deg, uten kvalifikasjoner.

Vi kommer vanskelig utenom en viss konkurranse i samfunnet vårt. Men det er godt at veien til Gud går gjennom Hans egen barmhjertighet!