Hogger mer leskog
Nå hogges leskogbeltet på Tjørveneset
Mandag startet arbeidene med å hogge ned traerne i leskogbeltet mellom Tjørveneset og moloen på Borhaug.
– Jeg tror det er et felles ønske både for grunneierne og for fylkesmannen som vernemyndighet å få vekk mest mulig. Dette gjør også området best mulig egnet til å få inn for eksempel beitedyr, noe som vil vaere gunstig for disse arealene, sier representant for Fylkesmannen i Agder Bjørn Vikøyr til Lister.
Vi møter ham sammen med Ole Morten Ertzeid Opsahl i firmaet Opsahl Skogservice. I høst hogget de på Bausje og Tjørveneset, og nå er de igang på området fra Tjørveneset og mot moloen, hvor de har opp til fem mann i aksjon.
– Cirka 42 mål
Bakgrunnen for at de har satt igang dette arbeidet er at det lenge har vaert et ønske fra fylkesmannen sin side om få tilbake det åpne lynghei-landskapet som har vaert på området tidligere, men at det først er nå de har fått på plass avtaler med grunneierne og fått midlene til å bekoste prosjektet
– Det er cirka 42 mål med plantet skog av fremmede treslag her. Vi har satt av rett over en uke til hogging for fem mann, selv om vi kanskje ikke blir fem mann her alle dager. I tillegg blir det utkjøring og opprydning etterpå, så vi håper å vaere ferdige til i midten av mars, sier Ertzeid Opsahl.
– Hvordan vil naboene her merke vinden i området når denne skogen forsvinner?
– Det er vanskelig å spå. En leskog skal bremse vinden, men en skog som dette er mer som en vegg hvor vinden går over, hvor man nesten kan få turbulens-effekt. Inne i skogen mister du åpenbart det lune, men hvis du tenker på arealene på baksiden, så er det ikke sikkert det blir de store forandringene, sier Vikøyr.
– Positive forandringer
Ifølge Vikøyr ble disse arealene plantet på 1950-tallet med den hensikt å gi le for jordbruksarealer og bedre vekstforholdene på dyrket mark som lå rundt. Etterhvert ble det som egentlig skulle vaere beiteområder til skog. Selv om man fikk mer le noen plasser, mener han mye areal ble omdisponert og gikk ut av biologisk produksjon som var tilgjengelig for blant annet beitedyr. I tillegg til å få tilbake det åpne landskapet, trekker han også frem det rent visuelle som positivt ved å få bort denne skogen.
–Dette er den store positive forandringen som vil vaere. Plutselig vil folk på se sjøen, utsikten og landskapet slik som det egentlig er. Det er et bølgete landskap som har blitt borte i denne skogen, og har egentlig blitt utilgjengelig som et sted å gå på tur for å se landskapet. Gevinsten med dette er altså det visuelle og at man får tilbake beiteområder og den fine, åpne lyngheia som blomstrer om sommeren, sier Vikøyr.
Samtidig påpeker han at det er muligheter å se på replanting for å få le på spesielle området.
– Det gjør vi noen steder. For eksempel skal vi gjøre noe av det på Bausje, hvor vi planter naturlige treslag som for eksempel bjørk og andre treslag som kan trives i området som dette for å gi lommer av le for både beitedyr og folk. Dette er noe vi gjør i samarbeid med grunneier. Sitkagran og bergfuru som vi ser her er derimot treslag som vi oppfatter som fremmede, og er noe vi ikke ønsker her, sier Vikøyr.
Plutselig vil folk på se sjøen, utsikten og landskapet slik som det egentlig er. BJØRN VIKØYR