Ikke fortidsbestemt!
Små bygder og byer som de vi har i Listerområdet, er gjennomsiktige. Den som har bodd lenge på samme sted, kjenner mange av sine sambygdinger i både fortid og nåtid. Det kan kjennes godt og trygt å vaere kjent. Eller det kan kjennes klamt. Noen velger å reise bort; finne et sted der man ikke er kjent og definert. Å komme vekk kan gi en ny start!
Bibelen har noe å laere oss om forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid, – en laerdom som kanskje kan gi større frimodighet til å bli vaerende i det trygge og kjente, om det er det man ønsker. I Samaria, i området som i dag kalles vestbredden, kom en kvinne til brønnen for å hente vann. Hun hadde en historie som ikke stilte henne i noe godt, moralsk lys blant dem hun bodde blant. Mannen fra Nasaret, Jesus, satt allerede ved brønnen. Jeg tror han ventet på henne. Han visste hvem hun var. Og Han hadde noe til henne. En gave. Et budskap til frihet: Din fortid skal ikke bestemme din fremtid, eller definere hvem du er. Kvinnen kunne ha vegret seg og kjent seg avslørt. Men når hun forstår at Jesus kjenner historien hennes, gjør det godt. For da teller ordene hans så mye tyngre. De kan ikke bortforklares, som om de ikke var ment for en som henne. Jesus sier: Det fins en gave fra Gud. Og den er til deg! Gaven er en ny begynnelse. Gaven er omstart. Gaven er tilgivelse. Gaven er levende vann som veller fram og gir evig liv. Gaven er fremtid. Evighet. Ber du meg, vil jeg gi deg det, sier Jesus!
Så skal du ikke defineres av din bakgrunn og historie, men av hvem Jesus er og hva Han har gjort – for deg!