Felles, ukjente hytteperler

Gården Li og Haugelandstrand er offentlige kystledhytter som leies ut for en billig penge, men er altfor lite brukt. I Lister er det flere slike overnattingssteder.

Små og store kaster tursekkene sine bak på ryggen. Vi parkerer på Fidsel i Flekkefjord. Herfra er det en god spasertur til Gården Li. Etter en lang uke med jobb og skole, er vi glade for at vi bare trenger å kjøre en liten svipptur innenfor Lister for å komme på helgetur. Hvis barna går i et passelig tempo, og toåringen ikke trenger for mange stopp, er vi fremme ved gården rundt solnedgang.

IVRIGE BARNEBEIN SPRINGER over gresstuster, skogbunn og knauser. Stien er godt merket med røde merker og man møter på skilt underveis. Både røde og blå. Vandreturen fra Fidsel til Li er på 6,5 kilometer. Akkurat passelig. Langt nok til at man føler på at man har spasert en god tur og kort nok til at barna ikke mister motet. En perfekt tur for en aktiv familie.

Turen varierer fra skogsterreng til et mer åpent og oversiktlig kysthei-terreng. Ned mot Gården Li, ned Lidalen, er det montert kjettinger i steinene som er gode å holde i når man skal over sleipe og glatte steinparti. Over større bekker er det bygget bro, de mindre hoppes det enkelt over. Noen steder er stien også kloppet med treplanker. Humøret er på topp hele veien, og med litt godsaker fra sekken, oppleves turen som lettgått og variert gjennom vakker natur.

Like før solen går ned i sjøen utenfor Hidra, står vi på en høyde og kikker utover havet. Dagens siste stråler viser vei siste stykke til en perle av de sjeldne. Gården Li ligger fredfullt til i det vakre landskapet like over Dåtlandstrand. En bekk renner foran gården. Og en steinlagt bro over bekken er en perfekt målgang for dagens tur.

Vi er ikke alene på Gården Li. To familier fra Kristiansand bor i våningshuset. Vi har med oss Dnt-nøkkelen og låser oss inn i stegeløa – DNTS sørligste turistforeningshytte. Den gamle løa har blitt restaurert og fremstår som en ytterst sjarmerende overnattingsplass. Her tenner vi i ovnen, finner frem stearinlysene og bare nyter stillheten.

– DA JEG VAR BARN var dette ofte «langturmålet» vårt, forteller Margrethe Antonsennordenborg.

Hun er på helgetur på Gården Li sammen med familie og venner. Hun forteller gjerne litt om Li, og overbeviser om at hun er spesielt glad i Li.

– Kanskje fordi familien min stammer fra Neset innenfor, Bekkedalen. Men jeg har alltid kjent det som ekstra fint å vaere nettopp her. Derfor ønsker jeg at så mange som mulig skal bli kjent med hvilken perle Li er. Det er ikke ofte jeg er så entusiastisk, men Li er et av favorittstedene mine, forteller hun.

Margrethe holder på med oppvasken. Hun henter en stor gryte med oppvarmet vann fra vedovnen, og heller det i vaskekummen. Med stor iver forteller hun om den siste som bodde og drev på gården, Elisabeth Knottenfelt.

– Hun hadde noe eget over seg. En gang

min morfar var i byen med en hest som skulle til slakteren, møtte han Elisabeth. Hun synes hesten morfar hadde var alt for god til å ende på slakteriet, så hun overtok hesten og tok den med til Li. Tenk for et karrig liv det må ha vaert å bo her. Elisabeth hadde gårdsdrift her helt frem til 1970, forteller hun.

Margrethe forteller videre at faren hennes hadde tanker om å kjøpe stedet da det ble lyst ut for salg, men lot Turistforeningen slippe til da de viste interesse.

– Vi er også sju Flekkefjord-venninner som har reist hit flere år på rad. Det er en veldig fin plass å komme til, sier hun.

Barna har lekt med pil og bue. De har klatret i traer. Noen har prøvd seg på å gå på stylter. Inne har de spilt kort og gjort slike ting man gjør når man ikke har skjermer i fanget.

– Vi voksne bruker tid på å holde varme i huset, hente vann og forberede mat. Ting tar lenger tid her. Men at man må bruke mer tid på alt, gjør at man må roe ned. Det har en verdi at ting går litt sent, smiler Margrethe.

– Det er ingenting man skal rekke.

Hun forteller at familiene har hatt fyr i baksteovnen i våningshusets kjeller. Her har de bakt både brød og laget middag. Baksteovnen må fyres opp i fire til seks timer før den kan brukes. Da er det hett i hele hovedhuset. Men belønningen stor.

– DET ER VELDIG GØY å vaere her. Skikkelig koselig, sier Emma Louise Sodefjell. Vennene Maja Johannessen, Eirik Christian Nordenborg, Emilie Johannessen, Magnus Johannessen og Liv Astri Nordenborg ler over kortene de har på hånd.

– Vi har fin utsikt, sier Emilie.

– Men jeg liker ikke utedoen. Den lukter ikke godt, sier Eirik Christian.

De andre påpeker at de som kom i forveien på utedoen trolig har glemt å tømme i bark.

– Det er koselig å sove i lakenpose, smiler Liv Astri.

Og Maja legger til:

– Det var veldig gøy å spasere for komme hit.

Igjen kaster barna seg inn i kortspillet. Når Margrethe er på Gården Li, pleier hun også å ta en tur ned til Dåtlandstrand, like nedforbi. En behagelig og vakker sti, dog med en del stigning, går ned til sjøen. Her står naturopplevelsene i kø på tur ned. I Dåtlandstrand ligger kajakker på land, klare til bruk. På fjellveggen like ved er det en Via Ferrata med 112 fester. Klarteutstyr ligger i våningshuset for de som har klatreerfaring.

Man kan også hente frem stylter og andre aktiviteter i kjelleren til våningshuset.

– Det er litt av en luksus å bare kunne bruke hytten, og ikke trenge å tenke på vedlikehold, sier Margrethe.

– Vi er heldige.

DAGLIG LEDER i Flekkefjord og Oplands Turistforening (FOT), Marianne Haugland, har ikke oversikten over antall besøkende på Gården Li, men forteller at det generelt sett har vaert et økende besøk siden driftsstart for ti år siden.

– FOT har kapasitet til å ta imot enda flere gjennom året, spesielt utenom høysesongen i juli og august. Det hadde vaert hyggelig om flere lokale tok turen ut og fikk sett Li og tilbudet vi har med Via Ferrata og padling, i tillegg til overnatting, sier Haugland.

– Vi har mange besøkende fra

Rogaland, enten det er blåturer og

Jeg har alltid kjent det som ekstra fint å vaere nettopp her. Derfor ønsker jeg at så mange som mulig skal bli kjent med hvilken perle Li er. MARGRETHE ANTONSENNORDENBORG

firmaturer eller fra Stavanger Turistforening, legger hun til.

Hun påpeker også at området dessuten ligger i landskapsvernområdet, og at her finnes edellauvskog og spennende kulturminner som graven på Kongsfjell.

– Det er også en del arrangement som skjer på Li i løpet av sommerhalvåret. Det første er åpning av Gården Li for sesongen, alltid første helg i april. Da blir det utført dugnad, og det er en saers hyggelig opplevelse for de som deltar – med litt festligheter på kvelden, forteller hun.

TUREN TIL GÅRDEN LI gav mersmak. Tenk å kunne finne en slik skatt i egen region! Vi har hørt om nok en perle. Haugelandstrand i Fedafjorden. Dette er en av flere kystled-hytter som leies ut gjennom Lister Friluftsråd. Flotte overnattingssteder til en billig penge. Og litt ditt.

Vi parkerer ved Langevann etter å ha svingt av E39 ved Fosseland. Igjen lempes tursekkene på rygg og vi tar fatt på den omkring to kilometer lange gåturen til Haugelandstrand. Store deler av veien går på grusvei, og turen går som en lek. Det siste partiet forseres på sti i en forholdsvis bratt nedoverbakke. Med godt samarbeid kommer hele turfølget - og bagasjen - seg over en bekk uten å bli våte. Når de siste meterne er gått ned, les: sklidd ned, vies det kun en liten tanke til hvor hard den bakken blir hjem igjen før det er tid for å utforske Haugelandstrand.

Vi våkner opp til strålende sol og blikkstille. Man skulle ikke tro at man var i bakhagen til Lista. Barna hopper i turskoene. De blir ikke satt på plass før det er kveld.

Fra et stort eiketre midt på stedet henger en slynge. Her får små og store barn utfolde seg i pendelbevegelser gjennom hele dagen. Noen barn leker i fjaera. Andre spikker seg en pølsepinne foran lunsjen. Og andre leker tikken over gressmatten.

En mann i gul kajakk kommer padlende forbi. Han er fra Kvinesdal, og stopper innom for å si at han syntes det var veldig trivelig å se så mange barn og voksne på Haugelandstrand. Han padler ofte forbi, men det er ganske sjelden at han ser folk. Altfor sjelden, ifølge kajakkpadleren.

Alt går langsommere på Haugelandstrand. Oppvasken tas med ut i en blå balje. Kopper og kar skylles i bekken for å få av det verste. Inne varmes vann opp i en gryte på vedovnen. Og det vaskes møysommelig opp for hånd.

Vi reiser sammen med familien Caroline og Arnstein Breidenthal Olsen, og erfarer at hytten er akkurat passelig stor for to familier med henholdsvis tre og fire barn. Vi leier den største av de to hyttene på Haugelandstrand, og har god plass. Benkene langs veggene inne i hytten kan slås ut til sengebrisker på 120 centimeter. Det er intimt og koselig innenfor de fire veggene av heltre.

Fra flytebryggen like nedenfor hyttene har man utsikt til Fedafjorden bru. Selv om vi har en visshet om at Feda ligger bare et par bukter bortenfor, føles det som om vi er langt hjemmefra. Fedafjorden ligger blikk stille denne dagen, og fiskestengene hentes frem.

Det er en opplevelse i seg selv å bevege seg rundt mellom de to nye hyttene i gammel stil og de intakte, sjarmerende sjøbodene nede ved sjøkanten. Haugelandstrand ligger lunt til i en liten vik på vestsiden av Fedafjorden. Dette er en av de aller første boplasser i distriktet hvor det har blitt gjort funn fra eldre steinalder. Den autentiske sjela er til å ta og føle på.

Fisken bet på. Og nysgjerrige barnehender får lov til å sløye fisken selv. Bålpannen er tent i påvente av pølsene som vanker til lunsj. Selvsagt får fisken også plass på grillristen og alle får smake. Siden gjør marshmallowsene sitt inntog.

«VI KOM BÅTVEIEN og har hatt noen fine netter og dager her på Haugelandstrand. For en perle!» leser man i hytteboken at Catrine, Jan-reidar, Emil og Erik Bringsli har skrevet i juli 2018.

Hytteboken inneholder en del notater fra besøkende. Men langt fra så mange som stedet hadde fortjent. Enten har ikke folk funnet boka, eller så har stedet et stort potensiale for flere besøkende. Over hilsenen fra Bringsli, er en hilsen fra hollendere. Gjesteboken vitner om mye besøk fra folk utenfor vår region og fra utlandet, men ikke så mange lokale.

DET ER LISTER FRILUFTSRÅD som leier ut hyttene på Haugelandstrand. Hyttene går inn under konseptet «kystled» – et tilbud for alle om rimelig overnatting i skjaergården.

– Kystled-hytter er enkle og rimelige overnattingssteder langs kysten. Kystleden er en nasjonal satsing, med mål om å utvikle sammenhengende kystleder, der man kan ro eller padle mellom hyttene, og på den måte dra på tur til vanns mellom hytter på samme måte som man går mellom turisthyttene på fjellet, forteller daglig leder i Lister Friluftsråd, Christian Landmark.

– I Lister er de to nyrestaurerte husene i Haugelandstrand den største og mest brukte i vår kystled, utenom Gården Li, legger han til.

Han forklarer at overnatting på kystledhyttene kan bookes på forhånd.

– Hyttene har mye ledig kapasitet, sier han, og slår fast:

– Haugelandstrand er veldig lite brukt og står som oftest ledig. Det er en naturperle som fortjener å få mer besøk og er en uforglemmelig opplevelse.

Han forteller at Haugelandstrand kom i offentlig eie og de to husene ble restaurert for seks år siden, samtidig som brygga ble opprustet. I dag er Haugelandstrand en del av Skjaergårdsparken i Lister, som skjaergårdstjenesten drifter, og er det eneste stedet man kan komme i land på ei offentlig brygge på vestsiden av Fedafjorden utenfor Feda.

– Andre kystledhytter i Lister er Gården Li og Strandbu. Gården Li ligger med naerhet til sjøen i Hidrasundet og bryggeplass, og er derfor mulig å bruke som overnattingssted for båtfarende og er dermed en del av Kystleden. Strandbu ligger i fiskerihavna ved Kirkehamn på Hidra. Dette er en mindre hytte i nyere standard med plass til to personer for overnatting, forteller Landmark.

Han forteller at det ligger planer om å utvide kystleden i Lister med flere hytter.

– I år vil ei sjøbu i Svendsvika rett innenfor Varnes bli åpnet som en del av skjaergårdsparken. På Saelør kan man leie skolehuset via Lyngdal Kultursenter. Og på Kjøpsøy i Lyngdal er det også ei bu og ei hytte man kan overnatte i, som står åpne, forteller han.

LISTER SKJAERGÅRDSTJENESTE har ukentlige runder i sommerhalvåret og holder ved like alle disse områdene, som er offentlig tilgjengelige skjaergårdsparkområder.

– Fra april til oktober tømmer vi søppel og vasker toalettene på Haugelandstrand. Samt tilsyn av begge buene. Vi klipper også gress etter behov, forteller Inge Brekne og Pål Knudsen i skjaergårdstjenesten.

De forklarer at hyttene blir benyttet litt av skoler, lag og foreninger i naermiljøet.

– Det har også vaert vandregrupper med folk helt fra Frankrike, forteller de, og legger til:

– Men vi kunne gjerne ønske flere gjester til å bruke hyttene.

Skjaergårdstjenesten ser at området totalt sett blir mye brukt av båtturister og folk som kommer til fots på dagsbesøk.

GJENNOM HAUGELANDSTRAND sildrer det en bekk. Det er en kjensgjerning at barn ikke trenger stort mer enn en liten bekk for å fordrive ufattelig mye tid. Barkebåter blir bygget og racet er i gang. Både store og små er med på den spennende utfordringen. Her stiller alle på lik linje.

Etter timer med lek ute trekker man inn i hytten når det naermer seg kveld.

Når mørket senker seg, blir det utrolig mye mørkere enn man noen gang får det hjemme i sivilisasjonen. Foruten noen tente stearinlys og flammer i vedovnen, er det stummende mørkt. En sjelden gang flakker lyset av noen hodelykter nedover gressmatten når noen må gjøre sitt fornødne på utedoen. Inne er det stor prestisje i å lage den fineste pannekaka ved å snu den i luften. Ullsokker tusler over eikegulvet og kortstokken er tatt frem ved siden av kakaokoppen.

Tenk at man kan finne et så fredelig og vakkert sted så naer hjemme. Standarden er enkel, men det kan ikke opplevelsen sies å vaere. Her stemmer ordtaket fortreffelig: Det enkle er ofte det beste.

Haugelandstrand er veldig lite brukt og står som oftest ledig. Det er en naturperle som fortjener å få mer besøk og er en uforglemmelig opplevelse. CHRISTIAN LANDMARK

Maja Johannessen (t.v.) og Liv Astri Nordenborg øver seg på å gå på stylter like ved våningshuset på Gården Li. Lars Sodefjed og Emilie Johannssen sees i bakgrunnen.

– Det har en verdi at ting går litt sent, mener Margrethe.

Man kan enten overnatte i det hvite våningshuset eller i stegeløa oppforbi.

– Jeg har alltid kjent det som ekstra fint å vaere nettopp her, forteller Margrethe Antonsen-nordenborg om Gården Li.

Man var sjelden i tvil om at man var på riktig vei.

Fra parkeringsplassen på Fidsel er det 6,5 kilometer til Gården Li.

Vakre Haugelandstrand ligger lunt til i en liten vik på vestsiden av Fedafjorden i Kvinesdal. Dette er en av de aller første boplasser i distriktet hvor det har blitt gjort funn fra eldre steinalder.

– I år vil ei sjøbu i Svendsvika rett innenfor Varnes bli åpnet som en del av skjaergårdsparken, forteller Landmark.

Utsikten fra den øverste hytten er upåklagelig.