Folkekirken må slankes

Du har lest om de tidligere. Men det må gjentas til kjedsommelighet. Folkekirken må slankes. Kanskje «blårussen» burde gå gjennom de kirkelige strukturer for å redusere kostnadene? For det ser ikke ut til at kirkerådet makter det. Det utvider i isteden for å redusere stillinger. Men lokalmenighetene som er folkekirkens baerebjelke sliter! De mangler ressurser til å løse sine oppgaver.

Slankingen må derfor tas på toppen, i kirkeråd og på bispedømmekontorene. Her gjøres det mye dobbeltarbeid. Men ingen vil innrømme det. Bispedømmerådene er arbeidsgivere bla for prestene og utnevner dem. De vil ikke gi fra seg ressurser. Det ønsker heller ikke fellesrådene som har arbeidsgiveransvaret for andre kirkelige ansatte som organister og kateketer og diakoner. Og for å vise hvor komplisert det hele er - enkelte menigheter med god økonomi ansetter medarbeidere som de trenger! Men vi kan nok bare drømme om en enklere forvaltning. Kirken er som kjent et gammelt hus. Men den vil ikke bestå i fremtiden hvis det ikke er økonomi til å drive den!

Det hjelper ikke å klage til staten. For nå står kirken på egne ben. Og medlemmene vil ikke bidra til midler til en organisasjon som ikke har evnen til å tilpasse seg virkeligheten!

I september er det menighetsrådsvalg. Mange får i disse dager spørsmål om å stille som kandidater. Flere takker sikkert nei pga andre gjøremål. Tiden strekker rett og slett ikke til. Noen har kanskje fått med seg menighetenes dårlige økonomi og opplever rådene som nei-råd. For de har ikke midler til å vaere en ressurs for barn, unge og eldre i naermiljøet! Og siden kirken på grunnplanet er kirkens fremtid, må den menighetene få de nødvendige driftsmidler. Da må kirken på topplan slankes. Så enkelt er det, men samtidig så vanskelig for den kirkelige eliten, Kirkerådet og bispedømmerådene!

Knut Sand Bakken,

pensjonert prest