I livets storm

I dag skriver jeg til deg som kjenner på at det kan storme litt i livet.

Jeg har aldri fått oppleve å vaere ute i båt, når det virkelig stormer. Når vinden herjer og bølgene blåser til. Når dønningene blir så store at du får medfart nedover på den ene siden og båten nesten tipper rundt – når du er på vei opp igjen. Når regnet i luften treffer deg horisontalt i fjeset. Da stormer det skikkelig.

Noen ganger så opplever jeg livet mitt slik. Det stormer slik at jeg ikke klarer å tenke klart, og tankene blir kastet rundt alle veier. Jeg klarer heller ikke se over neste bølgetopp. Det eneste jeg får blikket på, er utfordringen som ligger rett foran meg. Jeg klarer ikke se det store og fulle bildet. Det er så mange bølger, utfordringer som slår i mot. Jeg mister sikten, og overveldes av bølgene den ene etter den andre.

Matteus 14.29-31

«Kom!» Sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»

Når det stormer i mitt liv – har jeg opplevd i mitt liv å heller skylde på Gud, enn å feste blikket mitt på Ham og søke hjelp. Jeg tror det er mange mennesker som er i samme båt som meg. Det er enklere å skylde på Gud som årsak til våre problemer. Enn å holde blikket festet på Ham, mens vi vandrer gjennom stormen. Fest blikket på Jesus, når det stormer og hold blikket festet også når stormen har roet seg. Jonas Hompland, ungdomspastor i Lista Misjonskirke