Populaert med gjenbruk
Gjenbruk opptar stadig flere nordmenn i dag. En av dem er Gunhild Pedersen i Farsund. – Jo mer nytt du kjøper, jo mer må det også skapes og jo mer blir det i verden, sier hun.
– Alt kan vaere gjenbruk, både klaer, sko og møbler. Selv er jeg mest interessert i møbler og ting som vaser, kopper og ting som blir estetisk vakkert og fint i rommet. Egentlig ligger det mye interesse for stoffet og selve materialet, fargen, sammensetning og hva det vil gjøre med rommet. Gjenbruksperspektivet betyr selvsagt også noe, så det er liksom kombinasjonen av alt, sier Pedersen.
Hun tar gjerne en tur innom en gjenbruksbutikk og nettsteder hvor man kan kjøpe brukte varer, og føler på mange måter det er mer sjel i mange av varene hun finner der enn hva man får når man handler på vanlige butikker i dag.
– Personlighet betyr ganske mye for meg, og at jeg kan plukke ut det jeg synes er fint og ikke noe butikkene på forhånd har valgt at skal vaere fint. På bruktbutikkene står jo ting fra ulike epoker, og så kan jeg plukke det jeg liker. Butikkene velger gjerne det som er trendy nå, men det er ikke sikkert jeg synes det er det fineste, sier Pedersen.
VI MØTER henne hjemme i Kjørestad i Farsund før vi senere tar turen ut til huset de holder på å renovere i Havika i Spind. Begge stedene har hun fokus på gjenbruk, men hvor det også skal passe inn i omgivelsene.
Hun forteller at hun lenge har vaert interessert i ting som har levd et liv, som for eksempel da hun arvet ting hun gjerne ville ha fra besteforeldrene. Utover det startet ikke gjenbruksinteressen hennes før i voksen alder.
– Det begynte nok litt da jeg flyttet inn her i Kjørestad, levde alene og ikke hadde en god økonomi. Med en førskolelaerer/ pedagog-lønn kunne jeg ikke gå på møbelbutikkene og kjøpe nye og fine møbler. Da så jeg muligheten i å få tak i brukte ting, slik at jeg likevel kunne møblere og gjøre det trivelig rundt meg uten å kjøpe nye ting jeg i utgangspunktet følte jeg ikke hadde råd til. Etter hvert har jeg jo tatt til meg alle de andre tankene som ligger rundt det med gjenbruk, og setter stor pris på det, sier Pedersen.
I tillegg til kjøp- og salg-sider på nett finnes det i dag flere gjenbruksbutikker av ulike størrelser rundt om i Lister i dag. De fleste av disse er i stor grad preget av frivillighet og idealisme, hvor det meste av overskuddet går til veldedige organisasjoner. Det er også noe som betyr noe for henne.
– Det at pengene jeg betaler for et produkt går til et valgt godt formål og til folk som trenger det er jo en del av det som gjør det godt å kjøpe brukt, og det skal disse butikkene ha honnør for, sier Pedersen.
SAMTIDIG BESKRIVER hun seg selv som nokså kresen, og kjøper ikke hva som helst.
– Det skal vaere fint brukt og av litt kvalitet. Det skal også vaere godt materiale og
gode farger. Prisen spiller selvfølgelig også en rolle. Verden er allerede full av ting, så hvis dette kan vaere et lite bidrag til ikke å tilføre flere ting, så er det fint. Jo mer nytt du kjøper, jo mer må det også skapes og jo mer blir det i verden. Hadde flere kjøpt noe som allerede har vaert brukt og som andre gjerne vil bli kvitt og som ellers ville havnet på søpla, så vil det kanskje spilt en enda større rolle? sier Pedersen.
Hun mener mye av brukthandelen handler om å se på mulighetene når man er på jakt, og mener at litt av spenningen med å gå rundt på bruktbutikkene er å se om man kan finne noen skatter som man vet kan passe på visse plasser.
– Det kan godt hende at jeg er på bruktjakt uten å vite hva jeg skal ha eller hva jeg leter etter, men når jeg ser det, så vet jeg hvor det passer, sier Pedersen.
HUN OG MANNEN holder for tiden på med å restaurere et gammelt hus i Havika i Spind, hvor de håper å kunne flytte inn til sommeren, samtidig som sønnen overtar deres nåvaerende hus i Kjørestad. Også her vil mye av møblene og interiøret baere preg av gjenbruk. Samtidig er det viktig for henne at det også skal passe inn i huset.
– Det huset jeg bruker nå er et hus fra 1965 av type funky-stil, og da kjenner jeg at det som skal inn her må passe litt i den stilen. Huset i Havika er et helt annet type hus som er 200 år gammelt i sørlandsstil, så det er mange av tingene jeg har som jeg ikke kan ta med meg inn i det huset. Selv om jeg for eksempel elsker de gamle stolene, så ser jeg at de ikke passer så godt inn i Havika hvor vi har tømmervegger og skal ha en litt annen type stil, sier Pedersen.
Det blir uansett ikke aktuelt å gå for mye nytt når huset står klart i Spind.
– Her blir det stort sett bare gjenbruksartikler, med blant annet farmors gamle, grønne velursofa. Ellers har jeg beholdt det som var av verdi og som jeg likte av det som stod igjen. Det meste av det jeg kjøper inn kjøper jeg brukt. Jeg kan ikke tenke meg at vi skal kjøpe noe nytt på IKEA eller Bohus. Da må det i såfall vaere noe spesielt, så det tror jeg ikke vi skal, sier Pedersen. SELV OM hun selv brenner for gjenbruk, er det derimot ikke alltid mannen Detlef Graf-pedersen er like begeistret.
– Han kan av og til bli litt oppgitt til å begynne med, og synes det kan bli litt mye før han ofte blir overbevist når det kommer på plass. Dette er uansett min hobby, sier Pedersen.
– Har du noen råd til andre som vurderer å begynne med gjenbruk?
– Jeg har jo en glød for dette, så jeg tror nesten du må gløde litt for det for å ha lyst til å gå inn og sjekke på en bruktbutikk. Samtidig tror jeg at mange som ikke har noe erfaring med å gå på bruktbutikker vil bli ganske overrasket over hva de kunne finne der. Kanskje er et tips at man må ta en sjanse og gå inn og se om du finner noe spennende. For du kan like gjerne finne noe der som noen andre har kjøpt på en kjedebutikk et halvt år i forveien. Jeg vet for eksempel om folk som har funnet dyre vesker på Fretex. Hvis du virkelig kikker, så du kan gjøre noen kupp uten like, ting du ellers måtte betalt i dyre dommer for, sier Pedersen.
Butikkene velger gjerne det som er trendy nå, men det er ikke sikkert jeg synes det er det fineste GUNHILD PEDERSEN
EN ANNEN aktiv gjenbruker er Laila Fredbo Andersen fra Lyngdal. Hun jobber til daglig som assistent på Å barneskole, og er innom bruktbutikken NMS Gjenbruk i Meierigården i Lyngdal minst en gang i uken, og liker blant annet å se etter ting hun kan pynte med hjemme. I tillegg er hun ikke fremmed for å ta turen på en gjenbruksbutikk i Farsund eller i Søgne om hun har tid.
– Det er rene skattejakten, og kjempegøy når man plutselig finner noe man samler på, som for eksempel dorulldukker, så det er noe jeg alltid ser etter. Ellers er det hvis jeg ser noe fint, sier Andersen.
Når regionavisen Lister møter henne i butikken, så har hun allerede rukket å handle litt.
– Nå har jeg kjøpt en fin lysestake og en blomsterpotte som jeg skal ha hjemme i vinduet. Jeg har en loftstue hvor jeg har en tilsvarende lysestake fra før, og nå fant jeg en i den samme serien. Da måtte jeg bare slå til, forteller hun.
– Hva er det som gjør at du kommer innom her?
– Det er den spenningen med at man aldri helt vet hva man finner. Jeg synes det er gøy å både kjøpe og levere inn varer på bruktbutikker når jeg rydder hjemme. Da kan jeg med god samvittighet også kjøpe nytt brukt samtidig som andre kan kjøpe det jeg ikke er så glad i lengre. Det er altfor mye fint som kastes, og det er for galt, sier Andersen.
HUN FORTELLER at hun alltid har vaert opptatt av gjenbruk, og at interessen startet allerede som barn.
– Det begynte da jeg som liten jente var med faren min på loppemarked. Dette er noe av det gøyste jeg vet. Bare jeg kommer inn i en bruktbutikk, så er dagen reddet. Det er kjempegøy. Jeg blander gammelt og nytt, og har veldig mye hjemme som jeg har kjøpt på bruktbutikker. Det kan vaere serviser, pynteting og bilder, og jeg blir glad når jeg ser hvor fint det blir når det kommer opp hjemme, sier Andersen.
Også for henne betyr det at overskuddet går til veldedig formål mye.
– Det er kjempeviktig å støtte opp om slike organisasjoner, for de gjør en veldig god jobb. Tenk også på alle de som frivillig jobber her. Det er fantastisk bra, sier Andersen.
Fra og med januar i år har NMS gjenbruk leid ytterligere 400 kvadratmeter fra Gla`pris. Etter iherdig jobbing siden da kunne gjenbruksbutikken åpne det utvidede lokalet 28. februar. Her får de en egen møbelavdeling, avdeling for bøker og media, kjøkkenutstyr, verktøy og et eget sted for julepynt/sesongvarer.
– Det blir fantastisk flott, og er noe jeg har gledet meg til. Jeg tror dette vil gjøre at flere folk vil handle her og flere som vil levere inn. Dette er jo et fin samlingspunkt for mange også, hvor folk kan komme og ta en kopp kaffe eller noe å bite i. Det er derimot ikke noe jeg har tid til, sier Andersen.
PÅ NMS GJENBRUK i Lyngdal har de i dag over 50 frivillige dugnadsarbeidere, og fjor omsatte de for naermere en million kroner, et beløp som har vaert stigende siden oppstarten i august 2013.
Overskuddet går til veldedighetsprosjekter de er med på i regi av Det norske misjonsselskap.
– Dette er jo en dugnad hvor vi får inn varene gratis av de som vil donere det til butikken og ingen er betalt for å jobbe her. Her har vi over 50 stykk som jobber i butikken, hvorav 30 som butikkbetjening. Ellers har vi folk som blant annet driver med henting og levering av varer og prising av det som kommer inn, sier styreleder Bent Andreas Seland.
– Hvordan opplever dere interessen?
– Gjennomsnittlig er det cirka 30 kunder innom per dag. Interessen er stor, og helt klart stigende. Når vi nå godt og vel tredobler arealet, så tror vi den blir enda større. Det er jeg ganske overbevist om, sier Vidar Lunden, kasserer/økonomiansvarlig ved NMS Gjenbruk i Lyngdal.
Han kjenner også til mer profesjonelle aktører som har begynt å satse på gjenbruk, og viser blant annet til at investoren Stein Erik Hagen under World Economic Forum tidligere i år skal ha uttalt at gjenbruk er et av feltene de vil satse på når døtrene hans skal overta virksomheten hans.
– Det betyr at vi hele tiden må utvikle oss og tenke nytt. For vi kan risikere at noen profesjonelle kjeder kan satse ganske tungt på dette, sier Lunden.
ÅRSAKEN til at interessen for gjenbruk har økt tror de skyldes at folk har blitt mer miljøbevisste, og derfor heller leverer varen fra seg til en gjenbruksbutikk slik at andre kan ha glede av det enn å kjøre fullt brukbare varer til et avfallsanlegg, for eksempel i forbindelse med flytting eller dødsbo. Torsdag 28. mars var det duket for offisiell åpning av det utvidede lokalet, og noen titalls personer hadde kommet for å overvaere åpningen. Da ble arealet økt med 400 kvadratmeter fra 186 kvadratmeter til 565 kvadratmeter. I tillegg kommer rundt 20 kvadratmeter til ny arbeidsplass for pris- og utstillingsgruppen som pakker ut varene som kommer inn.
– Vi har et lager i kjelleren på 200 kvadratmeter, og det er fullt. Vi ser derfor frem til å få opp en del av de varene og få vist dem
Bare jeg kommer inn i en bruktbutikk, så er dagen reddet. Det er kjempegøy. LAILA FREDBO ANDERSEN
frem slik at interessen kanskje kan bli enda større for butikken når vi får en såpass stor utstillingsgrad, sier Seland.
Han beskriver kundegrunnlaget som varierende, alt fra de som kommer for å finne godbiter til de som kommer for å se om det har kommet inn noe nytt.
– Vi har også for eksempel en del kunder som er innvandrere som trenger møbler eller andre gjenstander de trenger eller sånn som Vidar og meg som er inne og handler alt fra lys til et skap eller en hylle eller bøker, sier Seland.
DAGLIG LEDER Ina Kjøstvedt i NMS Gjenbruk, er også klar på at en gjenbruksbutikk skal vaere noe litt annet enn en vanlig, ordinaer butikk.
– Vi har også våre tre M-er, som er misjon, møteplass og miljø. Med møteplass betyr at i alle våre butikker, så kan man sette seg ned og få en kopp kaffe og ta en prat. Her ønsker vi å se mennesket og ønske kundene velkommen på en litt annerledes måte. På mange måter kan dette derfor bli et pusterom i hverdagen, sier Kjøstvedt
Også det at lokale folk jobber frivillig i butikkene tror hun er noe som er med å trekke opp.
– Dette gjør jo også noe i lokalmiljøet og skaper noe rundt seg som har veldig mye større ringvirkninger enn akkurat det du ser når du kommer inn i butikken, sier Kjøstvedt.
DE ER DERIMOT ikke den eneste gjenbruksbutikken i Lyngdal. Bare noen hundre meter unna ligger også Fretex. Denne butikken har vaert i Alleen i en årrekke, og de har merket seg en viss forskjell på hvem som kommer innom for å handle.
– For fem-seks år siden var Fretex en butikk hvor det var flest utenlandske folk som kom hit for å kjøpe ting fordi det var billig, men nå har vi mest norske folk som kommer. De kommer først og fremst for å finne spesielle ting, men også fordi folk tenker mer på miljøet, sier Katja Vanbaelen.
Samtidig legger de ikke skjul på at de merker at konkurransen hardner til etter hvert som det kommer flere gjenbruksbutikker i distriktet.
– For fem-seks år siden var Fretex den eneste gjenbruksbutikken i dette området, men nå har vi tre-fire butikker bare her i Lyngdal. Det merker vi absolutt. Samtidig er det litt gøy, for litt konkurranse må man ha. Det er fint å se at folk blir mer og mer bevisst på at ikke alt på vaere nytt. Alt som er fint, morsomt og gøy må ikke vaere nytt. Også brukte ting kan vaere spesielt og verdifullt, sier Vanbaelen.
I FARSUND finner man blant annet gjenbruksbutikken Travellers, som holder til i den tidligere skolebygningen på Lunde hvor de flyttet inn i fjor etter å ha holdt til i Vanse før det. Her disponerer de rundt 700–800 kvadratmeter areale, inkludert et lagertelt på 180 kvadratmeter på utsiden.
Daglig leder Rikard Johansen sitter med en følelse av at gjenbruk har blitt litt «in» i dag.
– Her er det både unge og eldre folk som kommer. Det er fantastisk å se at ungdommen kommer og bruker noe av det som har blitt brukt før. Det er sånn det skal vaere. Da vi vi begynte med Travellers Gjenbruk i Vanse tilbake i 2012, så hadde vi ikke den omsetningen som vi har i dag. Det viser at det er veldig populaert, og det virker som det bare blir mer og mer, sier Johansen.
I slutten av februar åpnet de også en ny avdeling for å kunne ta inn klaer, tekstil og leker
– På denne måten å bli en god konkurrent til Fretex. Men det er ikke bare på grunn av konkurransen vi gjør dette. Vi har sett at det på sikt er veldig greit å ha dette, og mange av kundene våre har spurt når vi skal åpne med klaer. Da dette er noe kundene ønsker, så ser vi at det er muligheter for å få litt inntekter på dette også, sier Johansen.
I KVINESDAL startet NLM Gjenbruk opp sommeren 2012, og har hvert år siden 2013 hatt en omsetning på mellom en og 1,3 millioner kroner, og et overskudd på rundt en halv million kroner årlig. Også dette er penger som går til veldedige formål som Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har både i Norge og ute i verden.
– Jeg vil si at dette er en butikk med imponerende tilgang på varer, og det er veldig mye fine varer, også fine eldre årganger. Og det er ikke bare fra Kvinesdal vi får inn varer. Av kunder er det også mange tilreisende som gjerne har hytte i området som kommer innom. Sommeren i fjor var derimot litt for fin til at folk dro på gjenbrukksbutikken, slik at vi opplevde en nedgang i den perioden, noe man også kan se på regnskapet, forteller styreleder Martin Byberg.
I butikken, som ligger sentralt i Liknes, disponerer de rundt 900 kvadratmeter og har rundt 25 personer som bidrar som frivillige. Selv om de får inn mye tøy, får de også inn blant annet møbler, malerier, hvitevarer, bøker, musikk, servise, pyntegjenstander, og så videre.
Her holder de åpent tre dager i uken, og de dagene de ikke har åpnet butikken bruker de mye av tiden på å klargjøre varene som kommer inn slik at det alltid skal vaere noe nytt i hyllene når de åpner igjen.
– Mye av det vi får inn er nesten som nye, så det er nok mange som ikke vil la oss overta ting som er tydelig brukt. Vi er opptatt av at det vi setter ut i butikken skal vaere ordentlig, så det er en del av det vi får inn som aldri havner ute i butikken. Noen ganger kan det også vaere vanskelig å sette riktig pris på varene, men da har vi konsulenter som kan hjelpe oss, sier Byberg.
– Alle varene blir jo gått over, og hvis det for eksempel er noen møbler som må fikses litt på eller lamper som må sjekkes, så blir det gjort, sier Kjell Trodahl.
Samtidig er det også salg som kan overraske dem noe.
– Det er helt utrolig hva folk kjøper, og det kan noen ganger vaere vanskelig å treffe på hva som er salgbart og ikke. Når vi kommer ut en plass og skal se hva som er salgbart, så kan vi tenke at det aldri i livet er salgbart. En gang valgte vi likevel å ta det med oss da de ville ha det ut, og det var ikke lange tiden det stor her før alt forsvant. Det ser derfor ut til at det alltid er noen som vil kjøpe det så lenge det er gammelt og spesielt, sier Byberg.