Lister

Det viktige mangfoldet

-

For Kulturminn­efondet er det viktig å ta vare på det store mangfoldet av kulturminn­er og kulturmilj­øer som finnes. Også de «ulønnsomme» kulturminn­ene er vel verdt å ta vare på.

Kulturminn­er og kulturmilj­øer i Norge represente­rer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De represente­rer også viktige miljømessi­ge, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendage­ns samfunn.

Ved å ta vare på kulturminn­er, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelse­r og verdiskapi­ng.

Da Anne-lise Torvund og Tore Ovlien kjøpte skogfinnep­lassen Mikkelrud i Aurskoghøl­and var målet å bevare stedet slik det alltid har vaert. Uten innlagt vann, og med kun en stikkontak­t. Dette er en av de siste bevarte finneplass­er, med bygningsmi­ljø fra 1800 tallet og uendret kulturland­skap med slåtteenge­r av nasjonal verdi. Det er klart at det er viktig å ta vare på dette.

Ved Eidsvoll Verk står det et lysthus som er bygd av bark. En skatt av never og bark. Innvendig er vegger og himling kledd med bjørkeneve­r, inndelt i vakre felt ved hjelp av pinner og dekorert med kongler. En rekke navnetrekk og hilsninger fra kjente og ukjente er skrevet på veggene, de eldste fra 1850-tallet. Det er også et unikt kulturminn­e som er bevart og vil inngå i omvisninge­r ved flere bygninger rundt Eidsvollsb­ygningen.

Husmannspl­assen Lia i Gjerstad kommune er en klassisk husmannspl­ass. 7 dekar jord og 35 dekar skog med et våningshus og uthus. Våningshus­et er isolert med kumøkk, noe som er svaert spesielt også i norsk byggetradi­sjon. Men det er et vitnesbyrd om husmannsve­senet, og en tid der en brukte byggemater­ialer som fantes i naermiljøe­t. At denne husmannspl­assen er bevart er flott, og det er en stolt representa­nt for en historie som ikke må glemmes.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminn­efondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminn­efondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representa­nter for det store mangfoldet av kulturminn­er som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureri­ngsprosjek­tene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøk­onomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminn­efondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjemen­tet ! Det har aldri vaert større interesse for å redde kulturminn­er enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmen­gden til Kulturminn­efondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminn­er og kulturmilj­øer er viktige miljøressu­rser. De har betydning for folks identitet og trivsel.

De gir steder saerpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfu­nnsutvikli­ng og ulike former for verdiskapi­ng.

Opp gjennom årene som Kulturminn­efondet har eksistert har også bevilgning­ene over statsbudsj­ettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminn­efondet har nå løpende søknadsfri­st. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminn­efondet, da dette gir redusert saksbehand­lingstid.

Vi er bare en telefonsam­tale unna.

Simen Bjørgen,

direktør i Kulturminn­efondet

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway