Et spennende hjem

Hjemme hos Marianne og Ronny Fredbo er det humor og historier bak hver minste detalj.

– Vil du ha litt vann?

Marianne smiler hjertelig og heller vann i tre vannglass med rund bunn.

– Dette er egentlig melkeglass til å ha på en seilbåt, klukker hun. Glassene vugger og latteren sitter løst rundt bordet.

– Vi synes det er gøy at disse glassene ble laget fordi en far syntes det var irriterende med så mye melkesøl på båttur. Vi trenger de ikke, men vi liker historien. Slik er det med mange av tingene vi har i huset – vi koser oss med det som har en historie og er litt annerledes.

ETTER AT EKTEPARET Fredbo var ferdige med å studere, bodde de tre år på Stig i Vigeland. Da det nye huset deres på Austad stod ferdig for fem år siden, flyttet de hjem til Austad i Lyngdal.

Ganske alminnelige farger og materialer preger gulv, vegger og tak i den fem år nye boligen. Møbler, lamper og annet interiør er derimot langt fra alminnelig. Her kunne man kikket rundt seg i lang tid. Her er nytt og gammelt om en annen. En stor grammofon trekker oppmerksomheten bort fra et stort verdenskart ved vedovnen, en selvspikket tregris på en krakk og en fargerik sigøynervogn på et sjalusiskap.

– Jeg fikk grammofonen i bursdagsgave for åtte år siden, og var veldig fornøyd med det. Den virket før, smiler Ronny.

På et gammelt spisebord står en stor og staselig kandelaber med tente lys.

– Spisebordet har min mormor vokst opp rundt, og det har jeg også. Og stolene har farfar laget, forteller Marianne, og klapper på de gamle spisestuestolene.

– VI ER GJERNE SISTE instans når foreldrene våre skal kvitte seg med noe. De spør alltid oss før noe går på søpla, ler ekteparet, og forteller at de er flittige gjester på auksjoner og loppemarkeder. Under en utstoppet lundefugl henger et vaerbarometer.

– Det festlige er at vaerbarometeret er helt nytt. Jeg har ønsket meg et gammelt et. Da gikk besta til urmaker Tønnessen i Lyngdal og spurte om de hadde et slikt. Der hadde de faktisk et igjen som hadde blitt liggende i mange år og ikke var blitt solgt, smiler ekteparet.

Lamper er de også glade i; alt fra moderne lamper som de har laget selv – til krystallysekronen til Mariannes bestemor og den første lampen Ronnys bestemor kjøpte etter at hun hadde giftet seg på 60-tallet. Ved vedovnen står en lampe som forestiller en apekatt som holde en lyspaere. Og over kjøkkenbordet henger den mest spesielle. En lampe som kan minne mer om et fuglebur enn en lampe.

– Jeg hadde sett denne lampen, og kunne ikke klare å forestille meg at noen andre lamper kunne passe så bra som denne. Det var en investering ettersom den ikke akkurat hadde loppemarkedpris, sier Marianne.

KJØKKENET i den sjarmerende eneboligen i Austad har en farge som trolig ingen andre kjøkken har.

– Vi hadde egentlig tenkt valgt et lysegrå kjøkken. Rett før det ble satt i produksjon hos Hamran satt vi og så på «Hele Norge baker», hvor kjøkkenskapene var bondegrønne og bondeblå. Og valgte dermed denne fargen, nikker Marianne mot kjøkkeninnredningen, som må sies å vaere en dus, mintgrønn farge med 10 prosent blått i.

– Her er gullgruven min, spøker Marianne om det sjarmerende kaffeserviset hun har fått etter bestemoren.

I gangen ligger en fillerye Mariannes mamma har vevd. En gul kommode og en magnetisk oppslagstavle er ellers en praktisk innredning.

Humor, farger og personlighet er tre stikkord som beskriver Fredbos interiør godt.

– Vi endte ikke opp med å ta noen spesiell stil. Mye er tilfeldigheter. Vi har tatt inn tingene som er mest familiaert, har historie og er vårt hjerte naermest, forteller Marianne og Ronny Fredbo.

På kjøkkenbordet finner man blant annet en dodekaeder med ulike bordvers.

Det er mange stilige detaljer i Austadhjemmet.