Fargerike-sjefen trives i et hu
På jobb lever Trond Larsen av å selge og markedsføre farger og trender. Men hjemme i et hus fra 1775 er sjefen for Fargerike i Mandal opptatt av å ta vare på sjelen og egenarten.
– Det er ringeklokke her, men den må ha vaert der fra huset var nytt, sier Trond Larsen og trykker inn noe som ligner et håndtak mens en høy ringelyd fyller gangen. Sammen med broren overtok hun etter foreldrene deres før jeg kom inn i bildet, og vi bor nå i hver vår del. Huset er også en del av Jens Bugges roman «Fortuna», forteller han.
UTENFOR faller mørket på, inne brenner det lunt i peisen. Tone er på kveldsvakt ved Solhøgda bo- og avlastningssenter. Til sammen har samboerparet fire barn, som alle har flyttet hjemmefra, og de har til sammen fire barnebarn i Mandal og Stavanger.
– Beliggenheten er noe av det beste med å bo her. Det er så sentrumsnaert og naerme alt, at vi lett kan sykle og gå dit vi skal. Og så er det utsikten utover Mandalselva, og at vi har sola fra klokken fem om morgenen til ni om kvelden. Vi har to terrasser, og når vi sitter ute om sommeren kommer det stadig noen forbi med båt og fortøyer ved brygga hos oss, eller de kommer på sykkel over broa, vinker når de ser oss og tar turen innom, forteller han.
Huset er romslig over tre etasjer med gang, toalett, stue og kjøkken i hovedetasjen og parets soverom og bad på loftet, samt god plass til oppbevaring. I kjelleren er det også fire soverom og bad, og her er det også innredet med sofa og bokhylle til utsikten mot elva. Da vi spurte om å få komme hjem til Trond Larsen, var han først litt skeptisk.
– Men Tone mente det måtte vaere greit og sa at vi hadde det jo ikke så verst hjemme. Og du må jo bare ta bilder av det du vil ta bilder av, ler han.
DET ER EN STERK underdrivelse. Vi kommer virkelig inn i et aerverdig gammelt hus med sjel. Trond Larsen viser vei inn i ei trivelig og romslig stue. Ingenting virker å vaere overlatt til tilfeldighetene.