Krever politiker-svar
Formannskapet i Haegebostad ble orientert om vindkraftplaner Morten Hauge mener politikerne i Haegebostad må si klart fra om hva de mener om mulig etablering av vindkraftverk på Høgehei-kylland.
– Jeg er oppvokst i Eiken og har etablert meg og min familie her. Det er en grunn for at unge mennesker bosetter setter seg i Haegebostad. Det er den flotte naturen vi har, med mulighet for friluftsliv i uberørt natur. Jeg ønsker at min datter skal få vokse opp og oppleve uberørt natur, og ikke at naturen blir ødelagt av vindmøller. Dersom det kommer vindmøller, vil vi aldri få naturen tilbake. Derfor mener jeg at politikerne her lokalt nå må komme på banen og si hva de mener, sier Hauge.
Store områder
Inne i kommunestyresalen holder Kjell Rune Nakkestad fra vindkraftprodusenten Fred. Olsen Renewable Energy en presentasjon for formannskapet og den administrative ledelsen i Haegebostad kommune. I naermere en time forteller han om planene for å sette opp et 30-talls vindturbiner i et mellom 20 og 30 kvadratkilometer stort område som vil omfatte Audnedal, Åseral og Haegebostad kommune.
Også Blåberg-området, på grensen mot Kvinesdal, vurderes av Fred. Olsen Reneweble Energy.
Nakkestad opplyser til Lister24 at Blåberg området er lagt i skuffen i påvente av at nasjonal plan fra NVE blir behandlet. Det er kommet høringsuttalelser som anbefaler å ekskluderer deler av Blåberg. Selskapet har fått så mange tilbakemeldinger fra grunneiere at de mener de kan utvikle et anlegg på Blåberg som de mener er baerekraftig.
Hauge stiller seg kritisk til vindmøller i dette området.
–Jeg er selv grunneier i området som omfattes av Blåberg. Det er et stort engasjement omkring denne saken i Eiken. Det jobbes derfor med å få arrangert et folkemøte i Eiken i begynnelsen av april, sier Hauge til Lister.
Går videre
Det siste halvåret har Fred. Olsen Reneweble Energy jobbet aktivt overfor grunneiere og kommunen for å se om det er mulig å etablere en eller flere vindkraftparker i de indre delene av Agder. For vel ett år siden ga NVE ut et kart som viser hvor det kan bli aktuelt å anlegge parker. Bakgrunnen for dette er gunstige vindforhold.
Samtidig har teknologien det siste tiåret ført til at møllene er blitt mer effektive i forhold til de mellom 120 og 130 meter høye møllene som i dag står på Lista.
Derfor planlegges det møller som kan bli rundt 180 meter høye.
– Vi har vaert i dialog med grunneierne, og kan kun jobbe videre med dem som har sagt ja. Området er godt nok til å gå videre, og at vi kan lage et kraftverk i dette området. Ståa for Fred Olsen per dags dato er at vi har Høgehei og Kylland som mulige områder. Samtidig jobber vi med andre prosjekter i Agder, opplyste Nakkestad.
Kompensasjon
Nakkestad opplyste videre at det må reises minst 12 vindturbiner for at investeringene kan forsvares, og at det må vaere en sammenheng i anlegget.
Videre vil selskapet forsøke å minske det fysiske avtrekket i naturen til et minimum, ved at veier i området får en bredde på fire meter, og at lagringsplasser blir så små som mulig. De vil også jobbe for at vegetasjonen i området vokser hurtig opp igjen.
Ifølge Nakkestad kan Høgehei-kylland vindkraftverk sysselsette fem personer, i tillegg til at grunneierne kan få fire millioner kroner i kompensasjon for å avgi areal til prosjektet. De tre kommunene kan samlet årlig ta inn 4,5 millioner kroner i eiendomsskatt.
Vet for lite
Prosessen før de første vindmøllene kan bli satt er lang. Fra selskapene
Jeg ønsker at min datter skal få vokse opp og oppleve uberørt natur, og ikke at naturen blir ødelagt av vindmøller. MORTEN HAUGE
melder sin interesse til møllene reises, kan det gå fra fem til sju år. I mellomtiden kan noen av forutsetningene ha blitt endret.
Kommunestyrerepresentant Tor Arne Eiken fra Senterpartiet, stiller seg kritisk til prosessen. Han viser til planene Statkraft har på Kvinesheia, der politikerne i Kvinesdal forlanger en ny konsekvensutredning etter at forutsetningene for prosjektet er blitt endret.
– Jeg synes det er utfordrende fordi vi vet ikke hva vi sier ja eller nei til, fordi det tar så lang tid fra de søker til de faktisk blir bygd. Da kan utformingen og størrelsen på møllene ha blitt endret i forhold til det vi tar stilling til i dag. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) bør se naermere på den problemstillingen, sier Eiken.