Sveitsisk på svensk

Når jeg skal finne på noe å lage til middag, tenker jeg nesten aldri på røstipotet.

Kanskje fordi jeg er innforstått med smørmengden? Og derfor fortrenger tanken på denne gode retten? De sjeldne gangene røstipotet likevel materialiserer seg som en plan, begynner jeg umiddelbart å glede meg.

FØRST steker jeg en liten og skikkelig sprø testkake, som jeg spiser rett fra panna. En delikatesse! For røsti er best når de stekes i små porsjonsstørrelser. Da får de en knasende deilig utside og en mør, myk kjerne. Lager du en stor kake som må bakes ferdig i ovn, blir den myk på stekeflaten også.

Røsti har mange slektninger, – «hash brown» i England, «råraka» og «raggmunkar» i Sverige. I Sveits er «rösti» en uoffisiell nasjonalrett. Grenseområdene som skiller det tysktalende og fransktalende området i Sveits, kalles røstigrøften. Men oppskriften er den samme de fleste steder: revne poteter, salt og smør.

POTETKAKEN lages oftest som tilbehør, men den gjør seg også godt som hovedrolleinnehaver på tallerkenen. I ukas oppskriften har den selskap av svenskinspirert skagenrøre. En annen av mine favorittkombinasjoner er røsti med stekt flesk og tyttebaersyltetøy. Om høsten topper jeg gjerne røstien med kantareller og litt timian. Prøv også varianten med ost. Mange legger bare revet ost oppå røstien og steke den i ovn med overvarme etter den har vaert i panna. Jeg vil heller anbefale å vende inn revet parmesan eller en annen smaksrik, fast ost rett i potetrøren, steke kakene sprø i panna og spise dem fortløpende.

Det er ikke alle potettyper som egner seg like godt. Jeg anbefaler de røde potetsortene. De har passelig med stivelse og holder seg saftige gjennom stekeprosessen.

En sort som mandelpotet, derimot, vil ikke lime seg like godt sammen når røstien stekes. Den vil også bli for tørr. Bakepoteter er mye brukt, der er hendige siden det blir mindre skrellejobb, men smaker litt for lite.

Et råd til slutt: Ikke vaer gjerrig på smøret!