Oppsiktsvekkende og skremmende
En burde kunne forvente at biskopene i Den norske kirke, som skulle vaere veiledere for folket, holder seg til bibelens tale og ikke lar politikk og laere som til de grader strider mot Guds ord komme til uttrykk.
Den siste tiden har ting som en ikke skulle forvente å høre fra kirkens menn (og kvinner) kommet på trykk.
Den 15. februar kunne en høre og lese følgende uttalelse fra bispemøte i Den norske kirke: «Et samfunn med legal adgang til abort er bedre enn et samfunn uten adgang til abort».
Det har fremkommet i debatten at noen av biskopene direkte støtte selvbestemt abort, eller for å si det i klar tekst: Retten til å drepe.
Dette med foster-reduksjon og abort er en slu og listig måte å «pakke inn» saken på, slik at det ikke høres så ille ut.
La oss ta et eksempel. En kvinne blir gravid og vil ta abort. Det betyr i klartekst at det settes en sprøyte i det uønskede barnet i mors liv, slik at det dør. Så blir det stakkars barnet tatt ut og kassert, altså et regulaert drap. Dette støtter altså bispeuttalelsen langt på vei gjennom det nevnte vedtaket.
Oslo-biskopen Kari Veiteberg karakteriserer til og med dagens abortlov som et gode. Jeg trodde faktisk at disse geistlige hadde laert det 5. bud som sier: «Du skal ikke slå ihjel!»
For en del år siden ble bibelen sett på som Guds ord, også av de fleste kirkeledere, og en overordnet rettesnor for de fleste av kirkens folk. Nå ser det ut som om det er politiske holdninger og «tidens tann» som preger kirkens ledere.
Ludvig Nessa har et godt poeng når han beskriver disse nevnte kirkens menn som «Vaerhaner». De snur seg etter vinden. Videre minner Nessa om Jesu ord: «Det du gjør mot en av mine minste små, gjør du mot meg».
Dette er svaert alvorlig! Skal kvinnen eller andre ha rett til å ta barnet av dage? En dag skal disse nevnte geistelige, med de nevnte holdninger, stå fram for den Gud som de (forhåpentligvis) tror på. Hva skal de da si? Det er jo kirkens ledere som forventes å proklamere Guds ord, og vise ut fra Ordet hva som er rett og galt. Vil de unnskylde seg og si: «Dine ord Herre passet dessverre ikke inn i vår tid, derfor tillot vi oss å gjøre noen forandringer?»
Tor Ole Rønning
Lyngdal