Klimastreikens egentlige pris
Fredag streiket tusenvis av skoleungdom over hele landet for å vise foreldregenerasjonen og myndighetene at de bryr seg om kloden. Også i Lister-regionen deltok mange unge i aksjonen. Her ble den koordinert av lokale ildsjeler i Natur og Ungdom. I Lyngdal ble det gått i tog med plakater og bannere. Og både der og i Farsund ble det holdt engasjerende appeller. Fokuset og budskapet var klart: Det må handles nå slik at det som blant aksjonistene og andre oppleves som dramatiske endringer i klimaet kan stoppes.
DET ER DEN svenske
16-åringen Gretha Tunberg som har inspirert og oppildnet også tusenvis av norske ungdommer til å kjempe for klimaet og miljøet. Hennes engasjement har vakt oppmerksomhet verden over. Tidligere denne måneden ble det kjent at hun er nominert til Nobels fredspris for innsatsen. Det er imponerende det hun har klart å mobilisere av krefter – som også gav seg uttrykk lokalt fredag.
I FORBINDELSE med skolestreiken har debatten om politiske aksjoner som denne skal gi gyldig fravaer rast. Det har blitt ulikt praktisert. I Lyngdal ble streiken ansett som gyldig fravaer – i Farsund ikke. At noen gir elevene fravaer for å delta i demonstrasjonen har falt enkelte tungt for brystet. Andre mener det er helt på sin plass. Det er fornuftig at aksjoner som dette gis en pris. Hvis ikke er faren stor for at flere av de unge deltar i streiker som denne for å få fri fra undervisningen. Motivet for å delta blir da helt feil. Det blir bare nok en lettkjøpt fridag. Slike motiver kjenner vi allerede blant annet fra Operasjon Dagsverk, der nok flere av de unge blir «kjøpt fri» fra foreldrene mot å gjøre litt enkelt husarbeid hjemme.
DET SKAL KOSTE litt å streike. Og det må koste litt for den enkelte av oss dersom vi virkelig skal ta klima- og miljøproblematikken på alvor. Det gjelder også for de unge. Dersom vi virkelig skal gjøre noe for å snu den negative trenden, må vi alle gripe fatt i de små, enkle tingene. Å gå i tog for klimaet forplikter. De streikende må gå foran med et godt eksempel i det daglige både i forhold til søppelhåndtering, emballasjebruk, kjøttforbruk og valg av transportmiddel. Det er i hverdagen det virkelige klimaslaget står.
Det må koste litt for den enkelte av oss dersom vi virkelig skal ta klima- og miljøproblematikken på alvor.