– Må tåle kanalisering

Gjerder inne turstier for skjøtsel

– Vi ønsker at dette området skal brukes både av fastboende, tilreisende og turister. Men skjøtselstiltak er nødvendig –i form av beiting for å få lys for frø og spirer og dyretråkk som åpner sandflater som insekter er avhengig av. Og skal vi få til det, må alle tilpasse seg litt. Turgåere må også tåle litt kanalisering. Det vil kanskje innebaere at de ikke kan gå alle steder de har vaert vandt til å gå, sier Bjørn Vikøyr, som er seniorrådgiver i Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Han understreker at skjøtselstiltakene er nødvendig for å bevare livskraftige bestander av sjeldne insekter, sopp og planter.

Beitedyr

Gjerdene på Einarsnes er satt opp slik at sauer og storfe kan beite på det yndede friluftsområdet slik at vegetasjonen holdes nede og dels tilbakeføres til sanddynelandskap, som er det opprinnelige. Det er beitedyr av tradisjonsrike arter som er nøysomme i kosten som skal beite på Einarsnes. I tillegg til sauer og kuer, vil man også ha kystgeiter gående der. Disse er styres med Gps-halsbånd og trenger derfor ikke gjerder.

Det er Fylkesmannen og Farsund kommune som samarbeider om skjøtselstiltakene. De har inngått avtaler med eierne av dyrene som plasseres ut i området.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at gjerdene kom opp. Kommunen har fått mange henvendelser fra turgåere. Også i lokalavisen har gjerdene skapt debatt. Anija M. Wormsen har skrevet leserinnlegg om temaet, og på avisens Facebook-side har debatten gått friskt for seg etter at innlegget ble delt der.

Informasjon

Både kommunen og Fylkesmannen innrømmer at informasjonen kunne vaert bedre i forkant.

–Vi har lagt ut informasjon om dette både på kommunens hjemmeside og Facebook. Men det er ikke alle som er der. Vi kunne nok informert enda bedre før gjerdene ble satt opp, innrømmer rådgiver i enhet for teknisk drift i kommunen, Britt-mari Langerud.

Det er satt opp porter og klyv flere steder slik at publikum kan komme forbi eller over gjerdene. Portene er satt opp der sauene beiter, mens der kuene skal gresse må man forsere klyv.

–Vi har allerede fått en del innspill om plasseringen av disse. Det er vi glad for. Alle slike innspill tar vi med videre når dette skal evalueres, sier Langerud.

Også Vikøyr oppfordrer folk til å gi tilbakemeldinger.

– Gode opplevelser

– Målet er å tilrettelegge for at allmennheten skal få gode naturopplevelser. Skjøtselstiltakene utføres nettopp for å gjøre disse opplevelsene enda bedre. Tidligere gikk beitedyr fritt i disse områdene, men de forsvant for 50 år siden. Nå trenger vi dyrene til å gjenopprette landskapet til det opprinnelige sanddynelandskapet. Geitene brukes dessuten til å bekjempe gyvelen, sier miljøvernavdelingens mann.

I første omgang er det inngått beiteavtaler av tre års varighet. Men disse kan forlenges. Og gjerdene er i utgangspunktet satt opp for å stå lenger.

– Gps-teknologien som styrer geitene med strømførende halsbånd er foreløpig ikke lov å bruke på sau og storfe. Derfor er gjerdene nødvendige. Men det kan komme nye regler på området, sier Bjørn Vikøyr.

På denne tiden av året er utfordringene ekstra store for turgåere etter at gjerdene kom opp. Nå er det nemlig svaert bløtt flere steder på Einarsnes, som er Farsunds mest brukte turområde. Dette vil trolig bedres når det våres for alvor.

Nyoppsatte gjerder på Einarsnes i Farsund har vakt reaksjoner blant turgåere. Formålet er skjøtsel, ifølge myndighetene.