Nytt Snartemosverd?
Scannet etter kulturminner i bakken
Sist uke ble det scannet etter historiske gjenstander og fornminner i jordsmonnet på Snartemo.
Leiv Kjellingland bøyer seg ned foran en bautastein som er reist på et jorde nord for Snartemo stasjon.
– Det var omtrent her at min far Richard Kjellingland og min onkel Olav Kjellingland fant Snartemosverdet i 1933. Min far og min onkel holdt på med å pløye her, da plogen satte seg fast. Da de forsøkte å få plogen løs, merket de at det var hullrom under jorden. Det var steinene som dekket over graven hvor sverdet var, sier Kjellingland.
Prøveprosjekt
Ved siden av ham står Hege Andreassen fra fylkeskonservatorens kontor og lytter. Det samme gjør Samuel Høiland og Katia Regevik fra Tingparken. For en utrent øye er det vanskelig å få øye på at jordflekken forsamlingen står på er restene etter en gravhaug som stammer fra folkevandringstiden, rundt 1500 og 1100 år siden.
Nå skal Fylkeskonservatoren i Vest-agder sammen med Arkeologisk museum i Stavanger forsøke å kartlegge dette og andre jorder på Snartemo for å se om det fortsatt ligger spor etter menneskelig aktivitet under jordskorpen.
– Bakgrunnen for at vi denne uken skal forsøke å scanne jordene her med en georadar, er at vi sammen med Nye veier skal foreta arkeologiske undersøkelser der den nye E39 motorveien skal anlegges. Med en georader foran et kjøretøy, kan vi se ned i bakken og forsøke å danne oss et bilde av hva som finnes der. Dette er på et prøvestadium, og for å sikre oss at dette fungerer, vil vi prøve dette ut her på Snartemo, sier Andreassen.
Haugene ble flatet ut
En av årsakene til at nettopp Snartemo-området er blitt valgt ut, er at en med sikkerhet vet at det er en rekke graver som stammer fra tidsrommet år 400 til 850 etter Kristus.
Før jernbanen ble anlagt gjennom gården, mener en at det kan ha vaert så mange som 13 graver i området. Mange av disse ligger under den sprengte steinen som utgjør fundamentet hvor Sørlandsbanen daglig suser gjennom grenda.
– En av årsakene til at gravhaugene er vanskelige å få øye på, er at bøndene brukte jorden. Da industrialiseringen av landbruket startet for alvor med introduksjon av mer moderne ploger og annet utstyr rundt 1880, måtte en forsøke å gjøre jordene så flate som mulig. De aller fleste gravhaugene ble rett og slett jevnet ut. Bortsett fra haugen hvor Snartemosverdet ble funnet, mener vi det i dag er ytterligere fire-fem hauger i dette området, forteller Høiland.
Trolig rester etter hus
Haugen hvor Snartemosverdet ble funnet i ble første gang gravd opp i 1933. I 1999 ble det gjennomført nye undersøkelser av graven. Da ble det også brukt metalldetektor.
Noen hundre meter bortenfor stedet hvor det berømte sverdet ble funnet, ble det på 1930-tallet funnet ytterligere ett sverd.
Ved hjelp av radaren håper en å få avdekket andre gjenstander som kan ligge gjemt under bakken.
–Når vi vet at det er gravhauger i området her, er det stor sannsynlighet for at det også var hus her. Det håper vi å få avdekket gjennom disse prøvene, sier Andreassen.
Flere under jernbanen
Kyllingland har funnet et bilde av gården Snartemo fra før jernbanen ble etablert. Det viser et område preget av oppdyrket jord.
– Under steinfyllingene som i dag utgjør Sørlandsbanen tror jeg det var mange gravhauger. Jeg er veldig glad vi har jernbanen, men under den ligger det nok hauger som er tapt for alltid, mener Kyllingland.