En seier for fornuften
GDet må alltid vaere rom for skjønn og menneskelige hensyn i enkeltsaker.
ledestårene og kyssene satt løst da ekteparet Yasmin og Rolf Erik Kristensen fra Lyngdal mandag fikk nyheten om at Borgarting lagmannsrett har besluttet at firebarnsmoren får bli i Norge og Lyngdal. Den lokale kjernefamilien kan dermed - forhåpentligvis - legge bak seg et fem og et halvt års langt mareritt. Myndighetene kan fortsatt anke dommen inn for Høyesterett. Hvis de vil fortsette å ri prinsipper. De bør la vaere og la ekteparet få fred og mulighet til å komme tilbake i normal gjenge igjen.
DET ER EN ungdommelig tabbe fra 2001 som har ridd Yasmin som en mare.
Da hun kom fra det lille, afrikanske landet Djibouti til Norge, oppga hun feil opprinnelsesland. På den tiden ga nemlig ikke norske myndigheter oppholdstillatelse til flyktninger fra Djibouti. Den unge kvinnen, som flyktet fra et tvangsekteskap i hjemlandet, valgte derfor å krysse av for nabolandet Somalia. Selv om hun senere ble norsk statsborger, giftet seg med en nordmann og har fått fire norske barn, har Utlendingsdirektoratet (UD) og norske myndigheter valgt å forfølge saken.
REGELRYTTERNE har med loven og regelbøkene i hånd både fratatt henne det norske statsborgerskapet og valgt å utvise henne fra Norge. Ekteparet Kristensen tok saken til retten, men tapte i første rettsinstans. Nå har imidlertid lagmannsretten latt fornuften seire. Yasmin får bli i Norge og Lyngdal hos sin mann og sine barn. Hensynet til barna ble tungen på vektskålen. Det skulle bare mangle.
PRINSIPPER og regler er til for å etterleves. Men det må alltid vaere rom for skjønn og menneskelige hensyn i enkeltsaker. Et samfunn der regler håndteres så firkantet at det ikke finnes rom for å vise sunn fornuft og øve god dømmekraft er ikke ønskelig. Vi slutter oss nå til gratulantene og sender verbale blomster til Lyngdal og det lykkelige ekteparet. Dommen krones med at staten må dekke deres saksomkostninger på naermere 700.000 kroner. Den regningen bør staten bare ta nå. En ny ankerunde vil vaere uverdig.