Investeringen vi vil ta ansvar for

Når små barn strever og har det vanskelig. Når ungdom møter stengte dører i skolehelsetjenesten og når voksne opplever livet som så utfordrende at de ikke lengre er i stand til å hjelpe seg selv eller sine naermeste. Da har vi politikere et ansvar. Vi må forstå og vi må bidra.

Vi er begge unge kandidater for Arbeiderpartiet i årets kommune- og fylkestingsvalg. Den ene av oss behandler barn og ungdom i spesialisthelsetjenesten for psykiske helse, og den andre av oss har selv gått i samtaler for å beherske livet i et noen ganger litt for trangt samfunn. Det naermer seg kommune- og fylkestingsvalg, og det foregår en høylytt debatt om hva man skal investere i.

Vår kommunes viktigste ressurser er ikke vindkraft eller havnevirksomhet. Det er innbyggernes samlede mentale kapital, som psykologiprofessor ved UIO, Arne Holte, kaller det. Altså innbyggernes samlede mulighet til å føle tilhørighet, trygghet, forstå seg selv og sine følelser, og å mestre egne utfordringer i livet.

Psykiske lidelser er den sykdomsgruppen som koster Norge mest i dag. Likevel er det også slik at de mest kostnadskrevende psykiske lidelsene som depresjon, angst og alkoholmisbruk, kan forebygges. Når man får avslag fra spesialisthelsetjenesten, begrunnes dette med at problematikken skal kunne følges opp på kommunalt nivå (jf. helsedirektoratets prioriteringsveileder om rett til helsehjelp). Det blir da kommunens ansvar å følge opp barnehagebarnet, yrkesfageleven eller mammaen som sårt trenger råd og veiledning i livet.

Det er på papiret en typisk folkehelseutfordring som vi vet vi kan forebygge, men det blir fort vanskelig når ikke alle drar i samme retning. Det vi kan gjøre er å skape rammer for egne innbyggere som gir tilgjengelighet, trygghet og rom for å vaere seg selv. Vi kan sørge for at nødvendige tjenester er der når de trengs, og da betyr det noe hvem som styrer.

Skolehelsetjenesten er den tjenesten som møter sårbare ungdommer først. Men kun hvis de faktisk er der. Arbeiderpartiet har de fire siste årene i fylket foreslått 16 millioner kroner ekstra til at nettopp flere fagfolk skal kunne bistå ungdommer i videregående skoler som sliter i hverdagen – både fysisk og psykisk. Det er ikke fylkes ansvar, men vi tror på et sterkere fellesskap der flere bidrar for å løse utfordringene – og ikke lar kommunene sitte igjen med både regninga og problemene.

Høyre og deres samarbeidspartnere har takket tydelig nei til forslaget og mente at det ikke var like viktig å prioritere. Dette gjør de vel vitende om at tallene for Ung Data tydelig sier at en høy andel av ungdommene våre hverken er fornøyd med helsen sin eller tror de kommer til å lykkes i fremtiden. I tillegg ser vi at de vi sender fra videregående skoler til universitetene sliter mer og mer. Hver tredje student, og vi har mange av dem i Agder, sliter psykisk.

Det vi kan gi dem er muligheten til å få støtte, veiledning og fremtidshåp fra våre utdannende og kompetente fagfolk. Det er kanskje enkelt forklart, men det er også faktum. Arbeiderpartiet i både kommuner og i fylket ønsker å utvikle flere lavterskeltilbud for barn, unge og voksne. I tillegg ønsker vi å styrke forebyggingen blant barn og ungdom ved å sette inn ulike yrkesgrupper og helsesykepleiere i skolen, bidra til mer aktivitet og kultur i hverdagen og sikre dem mat på bordet når de kommer på skolen.

For å vaere sikre på at Høyrefolk forstår det; vi ønsker altså å investere i fremtiden, for som investeringsobjekt, er nemlig barn bedre enn bank og børs. Vi har alt og vinne på det – og vi må vaere villige til å satse langsiktig.

Det har altså noe å si hvem som styrer. Arbeiderpartiet har blitt stemt ned denne perioden med sitt ønske om å sikre mer ressurser og mer penger til de tjenestene som kan sørge for at alle får muligheten til å bidra. Nå kan du endre det.

❞ Skolehelsetjenesten er den tjenesten som møter sårbare ungdommer først.