Ung plantekamp
Farsund kommune har engasjert ungdom i kampen mot flere uønskede plantearter. De gjør en solid innsats.
– Se her, sier Kari Ritter Eriksen og rister litt i den vakre planten - og ut spruter det frø. Problemet er at både planten og frøene er svaert uønsket.
Kjempespringfrø er svartelistet i Norge siden 2012 og er et miljøproblem fordi den sprer seg raskt og kan danne tette bestander som skygger ut andre planter som naturlig hører til i et område.
Lørdag var Kari Ritter Eriksen og de fire unge medhjelperne hennes Mikal Moe, Daniel Moe, Åsmund Hessevig Eikeland og Andreas Torp Rullestad på Torp for å rydde et beiteområde for hester der nettopp planten med de rosa blomstene hadde tatt seg så godt tilrette at det ikke var plass til hester.
Viktig jobb
Planten er ettårig, og rekker dermed ikke sette dype røtter. Dermed er den ganske enkel å dra opp. Og det har gjengen gjort til gangs. Omlag 100 søppelsekker stappet med planter ligger utenfor gjerdet - klare til å hentes og destrueres.
– Det er viktig å kvitte seg skikkelig med alle rester, påpeker Ritter Eriksen, som er utdannet gartner fra Ås landbrukshøgskole.
Hun har nådd pensjonistalder, men er hyret inn av kommunen for å bistå i arbeidet med å bekjempe uønskede planter. Hun har tidligere plukket samme plante blant annet i en myr vest for Hauglia.
– Dette er en grei jobb å holde på med, men etter noen timer kjenner du det godt i ryggen, sier guttene i en pause fra planteplukkingen.
Noen av dem har også plukket boersvineblom i Lundevågen tidligere. Dette er en av de andre uønskede plantene som finnes i kommunen.
Den er vill, vakker og trives på vått underlag. Men kjempespringfrø er svartelistet og for tiden pågår det en iherdig jobb med å bekjempe den. Kommunen har mulighet til å redusere produksjonstilskuddet til bøndene dersom innsatsen er for dårlig. Stig Alfred Eikeland
– Guttene gjør en viktig ekstra innsats nå før frøene spres i høst, opplyser naturforvalter Stig Alfred Eikeland i Farsund kommune.
Han forteller at en annen ungdom, Vegard Tregde, har hatt jobb i hele sommer med å luke boersvineblom i Lundevågen.
– Han jobbet også med dette i fjor og har høy kompetanse.
– Meget giftig
Naturforvalteren forteller at det finnes mange fremmede arter som har slått rot i Farsund. Kommunen har prioritert noen få ut fra skadepotensial og hvor stor effekt det vil ha å sette inn tiltak.
– Derfor har bekjempelse av boersvineblom 1. prioritet. Planten er meget giftig, har stort spredningspotensial og har ikke spredd seg utover Lundevågen og noen få steder ellers. Derfor har vi en mulighet til å hindre videre spredning, forteller Eikeland.
Tilbake til nevnte kjempespringfrø:
– Den har bare spredd seg noen få steder. Denne har en biologi som gjør det mulig å utrydde den helt, sier han, og nevner planter som hemlock, parkslirekne og landøydna som andre uønskede vekster. Noen er kommet via ballast i båter andre ble i sin tid innført som hageplanter.
Landøydna-problem
– Vi får mange henvendelser fra folk som er plaget med parkslirekne. Denne har dessverre spredd seg til store deler av kommunen og er ufattelig vanskelig å bli kvitt. Derfor ser vi det som bortkastet å bruke offentlige midler på å bekjempe denne. Planten er heller ikke giftig selv om den ikke bør spises, opplyser Eikeland.
Landøyda er derimot et stort problem i beiteområder siden den er svaert giftig for storfe.
– Denne har spredd seg i hele kommunen. Vi har ikke kapasitet til å gjøre noe med landøyda da dette bare ville utgjøre en liten forskjell i et lite område. Det varierer hvor stor innsats grunneiere gjør for å fjerne planten, erkjenner naturforvalteren.
- Kommunen har mulighet til å redusere produksjonstilskuddet til bøndene dersom innsatsen er for dårlig, legger han til.
Kyr har dødd - Hvordan har utviklingen vaert de seneste årene?
– Vi holder stort sett plantene på samme nivå, men har stor tro på at vi om 3-4 år har utryddet kjempespringfrø og at de andre artene vi jobber med ikke vil utgjøre et miljøproblem eller vaere en ulempe for landbruk eller andre naeringer.
– Hvilken plante skaper mest problemer?
– Boersvineblom og Landøyda siden disse er mest giftige, spredningsdyktige og hardføre, sier naturforvalteren og påpeker at kommunen er glade for alle tips om observasjoner av de uønskede plantene i kommunen.
– Når det gjelder Landøyda ber vi alle om å luke denne på sin eiendom, av hensyn til beitedyr som kan lide en smertefull død dersom de får planten i seg. En del kyr har dessverre dødd av å få i seg landøyda.
Når det gjelder Landøyda ber vi alle om å luke denne på sin eiendom, av hensyn til beitedyr som kan lide en smertefull død dersom de får planten i seg. Stig Alfred Eikeland