Veterinaervakten er sikret
Lokal veterinaer og politikere er glade for at veterinaervakten er sikret. Regjeringen har nemlig reversert en varslet endring.
I kommuneproposisjonen for 2020 varslet regjeringen at tilskuddet til klinisk veterinaervakt utenom åpningstid skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
Ved innlemming ville midlene ha blitt fordelt til den enkelte kommune og ikke til den kommunen som administrerer de enkelte vaktområdene slik det er i dag som øremerket tilskudd. Men onsdag kom meldingen om at det ikke blir noe av endringen.
Mange tilbakemeldinger
– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra bønder og veterinaerer som har vaert bekymret for at tilgangen på klinisk veterinaervakt ville bli dårligere når tilskuddet skulle flyttes. Dette er innspill vi har lyttet til, sa landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KRF) til Nationen tirsdag.
Veterinaer Jan Olav Berget ved Sørlandets dyreklinikk i Farsund sier at konsekvensen av en slik endring som var varslet, ville vaert at for eksempel Oslo, som har mange folk, men lite dyr, ville fått mye, mens distriktene hvor det er faerre folk, mange dyr og store avstander, ville fått mindre.
Veterinaerens poeng er i overensstemmelse med regjeringens egne beregninger som viste at å innlemme vakttilskuddet i kommunerammen kunne ført til at mer penger hadde gått til mer befolkningstette områder på bekostning av distriktskommuner med mye husdyr.
Innspill fra lokale bønder
– Det er altså en varslet endring som er reversert, sier Edmund Stave (H) som møter veterinaeren sammen med Jostein A. Kydland (KRF), Ingrid Williamsen (Frp) og Lasse Vetland (V) som de lokale representantene for regjeringspartiene.
Kydland sier at den varslede endringen var et av temaene som bøndene på Lista tok opp med landbruks- og matminister Bollestad (KRF) besøkte Lista 14. august.
– Når de sentrale politikerne reiser rundt i landet og snakker med folk, så får de mange viktige innspill som de tar med seg, poengterer han.
Hele døgnet
Berget forklarer videre at veterinaervakten kan sammenlignes med legevakten - det vil si at slik ordningen fungerer i dag, så kan man i akuttsituasjoner få tak i en veterinaer også utenfor ordinaer arbeidstid på hverdager, i helg og på helligdager.
– Det finnes ingen annen nødhjelp. Alternativet er at bonden må avlive dyr selv. Det er det anledning til, men det er ofte både unødvendig og dyrt hvis veterinaerhjelp i stedet kan redde dyret, som for eksempel ved melkefeber, forteller han. Et annet eksempel han nevner, er hvis noen for eksempel har kjørt på en katt og katten er hardt skadet og i live. Hvis man da ikke kan få tak i en veterinaer, så vil det heller ikke vaere noen som publikum kan få hjelp av.
– Da ville ikke folk hatt noen å henvende seg til. Nå beholdes muligheten til å slippe tap og lidelse, understreker Berget.
Han opplyser ellers at det er 160 vaktdistrikt på landsbasis. De kommunene som tilhører samme distrikt, deler på kostnadene med veterinaervakten. Berget forteller at det må vaere minst fire veterinaerer som deler på oppgaven i turnus for at ordningen skal fungere tilfredsstillende.