Nå har han gitt seg - etter 40 år

Etter naermere 40 års engasjement innen lokalpolitikken i Haegebostad, mente Ånen Werdal at tiden var inne for å gi seg.

Jeg blir 68 mot slutten av året. For fire år siden sa jeg til meg selv at jeg kunne stille opp igjen som ordførerkandidat, men etter det skulle det vaere slutt. Om jeg ble valgt, ville ikke det forstyrre pensjonisttilvaerelsen. Samtidig hadde jeg en jobb her på Sørlandets rehabiliteringssenter som jeg trivdes med og som jeg kunne gå tilbake til. Etter valget i 2015 gikk det som det gikk, Margrethe Handeland ble valgt som ordfører. Det skjedde takket vaere likestillingsprosjektet som jeg fikk dratt i gang i perioden 2011-2015. For fire år siden ble kvinneandelen i kommunestyret økt til en tredjedel. På toppen av det tok de jobben i fra meg! Det er jeg stolt av, ler Werdal.

– Føltes det litt godt at Handeland ble valgt som ordfører for fire år siden?

– Ja, personlig føltes det veldig godt. Da det gikk opp for meg hvordan utfallet ville bli, klarte jeg å senke skuldrene. Jeg kom tilbake til en kjempejobb her. Presset er ganske høyt på personen som engasjerer seg som ordfører. Personlig må jeg si at det var godt å få slappe av, sier Werdal.

– Det ER 40 år siden jeg engasjerte meg første gang i lokalpolitikken her i Haegebostad. Nå mener jeg at nok får vaere nok, kommer det før han hadde fullført forrige setning. – Du har ikke lyst til å sitte i salen og blir «sjuende far i huset»?

– Nei, nei, nei! Nå har jeg vaert med så lenge at det er på tide at andre må slippe til! Tiden var inne for å gi seg med lokalpolitikken. Jeg ønsker ikke å vaere sjuende far i huset. Jeg gir meg ikke helt på regionplan, jeg er valgt som varamann i fylkestinget. Men lokalt er det slutt, sier den tidligere ordføreren og gliser.

ETTER FULLFØRT landbruksutdannelse ved Lyngdal jordbruksskole, der han forøvrig traff kona Elfrid og senere fikk fire barn med, overtok han slektsgården på Nerstøl i siste halvdel av 1970-tallet. I dag drives gården av den ene sønnen. I 1978, året før lokalvalget, ble han spurt om han kunne tenke seg å engasjere seg i lokalpolitikken.

– Jeg hadde bodd utenfor kommunen i ti år før jeg og familien flyttet hjem for å overta gården. Jeg hadde lite kjennskap om det som foregikk i kommunen på den tiden, og stilte opp på noen møter for å laere mer. Da ble jeg spurt om å stille på listen, og ble etter valget i 1979 valgt som andre eller tredje varamann. Jeg måtte møte noen ganger den første perioden. I 1983 ble jeg første gang valgt inn på fast plass, forteller han.

I sammenhengende 24 år satt Werdal i kommunestyret, i flere perioder som ordfører. Da han delte varaordfører- og ordførervervet med Krfs John Fidjeland på slutten av 1980-tallet, skjønte han hvor krevende denne posisjonen var for en person som også skulle drive gård og samtidig vaere familiefar.

– I 1990 var jobben som ordfører kun 40 prosent. Hjemme jobbet jeg som bonde, men var mer opptatt av å se på klokken og stresset. Det var ikke bra for barna som da var i oppveksten. Jeg sa fra at jeg ikke var interessert i å vaere ordfører i 1991 fordi det var for mye stress. Jeg ble presset til å stille mot at Gunnar Eikeland ble ført på toppen. Jeg ble valgt inn som vanlig representant. I 2003 ble jeg igjen valgt som ordfører, men ga beskjed før valget i 2007 at jeg ville ikke mer, forteller han.

Werdal sier det ikke høyt, men han er litt som de gamle sirkushestene, lukten av sagmugg trakk ham tilbake til politikken.

– Etter at jeg trakk meg ut av politikken i 2007, sa jeg at nok var nok. Foran valget i 2011 ble jeg kontaktet av flere som mente at jeg burde stille igjen. I et svakt øyeblikk sa jeg ja. Det angret jeg på, for jeg forsto at det lå litt i kortene at jeg ville bli valgt som ordfører igjen. Jeg gikk nesten et halvt år, vantrivdes og tenkte; «Nå begynner det igjen, nå begynner det igjen». Jeg kunne ikke gå rundt og vaere sur i fire år dersom jeg ble valgt, men måtte bare ta det på strak arm. Det endte med at jeg valgt som ordfører.

GJENNOM DE 40-ÅRENE Werdal har vaert engasjert i lokalsamfunnet i Haegebostad, har kommunen vaert igjennom stor utvikling. Noen av de sakene han er mest glad for å ha fått gjennomslag for er etablering av en rekke helse- og omsorgsrelaterte funksjoner som Eiken sjukheim like ved Sørlandets Rehabiliteringssenter på Skeie.

Personlig mener han etablering av snøscooter-området på Hekkfjellet og laksetrappen i Kvåsfossen er de to største seirene for ham personlig.

– Hadde jeg ikke engasjert meg med å få etablert snøscooterområdet på Hekkfjellet og laksetrappen i Kvåsfossen, hadde ikke de to prosjektene blitt gjennomført. Jeg fikk kontakt med davaerende miljøvernminister Helen Bjørnøy, dro med meg Rolf Terje Klungland og John Fidjeland og fikk presentert saken for henne. Noen uker senere mottok vi brev fra henne som åpnet for kjøring på heia. Når det gjaldt Kvåsfossen, var det også «njet» fra byråkratene. Jeg kontaktet direktoratet, som sa at forskriftene forhindret utbygging av laksetrappen fordi det ikke sto noe om naering. Etter at vi fikk direktoratet til å endre forskriftene og fikk inn et punkt om naering, åpnet dette for laksetrappen. Jeg er glad for at trappen og snøscooterområdet er på plass, avslutter han.

Det er 40 år siden jeg engasjerte meg første gang i lokalpolitikken her i Haegebostad. Nå mener jeg at nok får vaere nok

Ånen Werdal