En bestefars tanker etter Polen-turen
21. til 28. september var tiendeklassingene ved Lyngdal ungdomsskole på tur med «Hvite Busser» til Polen og Tyskland. Ifølge laererne som var med, var det en svaert minnerik og laererik tur der elevene oppførte seg eksemplarisk. Sven Arne Nielsen, som er bestefar til en av elevene, var med på turen. Her er hans refleksjoner.
En tur med Hvite Busser og Lyngdal ungdomsskoles tiendeklasse-elever er over. Og hvorfor var jeg med Lyngdal ungdomsskole? Jo, fordi jeg er så heldig og blitt invitert med av mitt barnebarn Mons som ville ha farfar med.
Turen varte en uke med reiserute med buss Lyngdal, Krakow, Berlin og tilbake med besøk i Auschwitz, Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück. Det har vaert en meget laererik og givende tur på alle måter. Her har unge og voksne fått inn alt det onde et menneske kan få seg til å gjøre med et resultat at bare i Birkenau måtte 1,1 millioner barn og voksne bøte med livet. Turen har gitt utfyllende informasjon gjennom fortellinger av guiden, filmer med deltagere som selv opplevde grusomhetene og sett hvordan de planla og bygde opp enkelte av disse leirene med et mål for øyet – ta livet av så mange som mulig på kortest mulig tid. De som arbeidet i arbeidsleirer for å holde krigsmaskineriet i gang, en stor del av de døde på grunn av arbeidspress, sult, sykdommer og boforhold.
Verdi?
Har vi laert noe av det som skjedde? Ja og nei, det er ikke lenge siden man kriget og tok livet av mange tusen på Balkan i 1990-åra, bare 30 år siden. Noe av det samme har skjedd i Syria nå i senere tid.
Verdiene av disse reisene har vaert diskutert, men verdier er så mangt. Etter selv å ha opplevd denne turen er jeg ikke i tvil om at dette påvirker ungdommene og voksne i det at teorien de får servert i undervisningen og gjennom laerebøkene gir en ekstra kraft når man ser dette i virkeligheten. La gå at ikke alle 129 deltagere hadde det samme fokus hele tiden. Det var musestille når elevene ble forklart på stedet hvor hendelsene foregikk, da kunne de lettere danne seg et bilde av hva som hadde skjedd.
Hovedtyngden av informasjonen er jeg sikker på at hver og en fikk med seg og håpet er at den informasjonen og tankene som settes i sving er med på bygge positive holdninger, verdier i livet som medmenneskelighet og toleranse. Hvis hver og en på disse turene får en positiv tilvekst i elementer som likeverd, toleranse, medmenneskelighet og sunn folkeskikk, verdier en skal ha med seg i et langt liv, da er det en grobunn og investering som ikke kan måle seg i kroner og øre.
Derfor bør hver og en kommunestyrerepresentant sette seg inn i hva innholdet i slike turer er, hva for laering det dreier seg om og vurdere om dette bør vaere et obligatorisk innslag i laereplaner for ungdomsskoleelever.
Sterke inntrykk
❞
Elevenes innlevelse og framføring har vaert imponerende og innholdet i diktene sammen med tankene på det jeg har sett har gitt meg opplevelser hvor tårene har presset på.
Sven Arne Nielsen
For meg selv har det vaert sterke inntrykk hver eneste dag. Min far, som var polsk, ble tatt til fange etter tyskernes invasjon i Polen 1. september i 1939. Han ble satt til slave arbeid av tyskerne for å bygge leirer i Bayern og rundt Berlin. Mine tanker går til ham som kanskje har vaert med å bygge noen av de leirene jeg nå har besøkt. Han fortalte aldri hvor han hadde vaert eller hva han hadde gjennomgått av lidelser og påkjenninger under hardt arbeid og psykisk press.
Etter noen år i Tyskland ble han forflyttet via Finnland til Finnmark og satt i fangenskap sammen med russiske krigsfanger til krigen var over.
Hver leir hadde sin funksjon og hver av leirene ga forskjellige inntrykk og ettertanker. I Auschwitz og Birkenau har det mest brutale massemordet verden noen gang har sett blitt gjennomført. Så kynisk og beregnede at det er umulig for en vanlig borger å forstå hvordan man får seg til å utføre slike handlinger. At en person er slik konstruert i sitt hode og gir ordre for slikt er en ting, men at det er mulig å få med seg så mange på tilsvarende tankegang er ikke til å forstå. Sachsenhausen er en annen type leir, men ikke noe mindre brutal i sin funksjon – bare på en annen måte. Utspekulerte metoder lemlestet fangene som til slutt førte til døden. Enten de måtte teste ut sko eller regelrett ble henrettet med de mest bestialske metoder. Eller regelrett skutt i nakken i forbindelse med en såkalt helsekontroll. Men noen klarte å overleve, deriblant noen norske.
Kvinneleir
Ravensbrück er en kvinneleir med fan
ger fra store deler av Europa, ca. 120 kvinner fra Norge. Det gjorde et meget sterkt inntrykk når alle deltagende jenter og damer i vår reisegruppe la ned hver sin rose på det norske minnesmerket og hedret de tapre kvinner som levde under et umenneskelig press i leiren.
Når vi nå er på vei hjem så kan jeg ikke unnvaere tenke å på de ungdommene som sitter på bussen rundt meg og hva de tenker. Jeg selv har mange tanker, tilbakeblikk på hva jeg har sett og hva som historien har fortalt meg. Disse tankene og følelsene har jeg ikke fått tid til å sortere og bearbeide.
Jeg har hatt samtaler med mitt kjaere barnebarn Mons som forteller at det følelsesmessig til tider har vaert sterke påkjenninger. Han er nok blant mange som har de samme følelser og opplevelser. Vi vil få mange gode samtaler og tilbakeblikk fra denne turen når vi treffes.
For meg selv har det vaert sterke inntrykk hver eneste dag.
Sven Arne Nielsen