Redder matrestene
Gjennom Too good to go-appen reddes matrester hver eneste dag - også i Lister. Else Bjelland Ludvigsen bruker tilbudet aktivt og var nylig hos Tea Hoveland på Circle K i Farsund for å hente en pose.
– Jeg er «allergisk» mot å kaste mat, og har vaert det i mange år. Dette med matredding er enormt viktig, det handler om respekt for mat og matproduksjon. Og det er kanskje det enkleste enkeltmennesket kan gjøre for miljøet i hverdagen; rett og slett å spise opp maten, mener Åshild Vere Jacobsen.
– Jeg har et håp om at det så smått kan begynne å bli litt kult og attraktivt å redde mat fra å bli kastet. Det hadde vaert så utrolig gøy hvis vi kunne klare å skape entusiasme og spre kunnskap om matredding som et viktig klimatiltak.
HJEMME PÅ KJØKKENET har Vere Jacobsen et gresskar med brune flekker på det oransje skallet stående på kjøkkenbenken.
– Jeg driver og tenker hva jeg skal bruke det til. Gresskarpai eller noe annet? undrer hun.
På sitt eget kjøkken er hun levende opptatt av å redusere matsvinn. Utad ønsker hun også å utfordre til en dugnad for å få mindre matsvinn.
– Saerlig er det viktig å vekke dette engasjementet hos barn og unge, som skal bli framtidas forbrukere. Det kan ha en enorm effekt for klimaet dersom folks bevissthet rundt dette øker, sier Vere Jacobsen.
Den ekstreme varianten av matredding er såkalt «dumpster diving», som Lister skrev om i fjor. Men man trenger ikke å ta matredding til det nivået.
– Matredding er noe vi alle burde vite mer om og vaere mer bevisste på: Det er enkelt å gjøre noe med, miljøgevinsten er stor og det finnes flere positive bieffekter, mener Åshild, og viser til at matbutikker har blitt flinkere til å systematisk rabattere varer som naermer seg utløpsdato og at mange bedrifter i Farsund har blitt med i appen «Too good to go».
NYLIG HAR HUN lest at matsvinn står for 10 prosent av verdens klimagassutslipp.
– Hvis matsvinn hadde vaert et land ville det vaert det tredje største i verden på klimagassutslipp, sier hun.
– Det sier noe om hvor mye man kunne oppnådd ved å redusere matsvinnet - det hadde hatt en enorm betydning. Oljen bringer noe positivt med seg, til tross for klimagassutslipp. Men det er ingenting positivt med matsvinn.
I kjøleskapet finner hun frem en keramikkbolle med ris fra i går. Sammen med litt nye ingredienser skal dette bli en «cowboy»-gryte til dagens middag.
– Det handler om å vaere bevisst på å ikke kaste mat i hverdagen. Det må gå sport i hvor lite man trenger å kaste i matsøppelposen, oppfordrer Vere Jacobsen.
Enkle grep kan vaere alt fra å spare det som er igjen av middagen til en porsjon til kvelds, spise opp en urørt nistepakke til kvelds eller å spise opp et brød som ikke er dagsferskt.
– Noe av de viktigste i dette er å vaere gode forbilder for barna. Det man praktiserer hjemme praktiserer de nødvendigvis ikke i dag eller i morgen eller om ti år. Men de har laert noen verdier som de kan hente frem senere. Man har sådd et frø, sier hun.
– Det er ikke spesielt lystig å vaere barn og ungdom når man tenker fremover - i disse Greta Thunberg-tider. Skoleungdom streiker men blir beskyldt for å ikke gjøre noe. Det kan vaere drastisk å kutte ut flyreiser og bilturer, men dette med matredding er faktisk noe de enkelt kan gjøre noe med.
I FLERE ÅR HAR Vere Jacobsen reddet gamle varer på dagligvarebutikkene.
– Men før var jeg redd for at barna skulle synes at det var flaut, så jeg tok av «prosentlappen» når jeg kom hjem. Jeg burde jo heller vaert stolt og vist barna mine at vi reddet mat. Nå tar jeg ikke lenger av lappen, humrer hun.
I stedet for å ha forutbestemt hva de skal ha til middag, bestemmer familien seg heller ut fra hva de har i kjøleskapet eller datovarer i butikken.
– Jeg tenker også på å bruke de samme ingrediensene flere dager på rad. Slanter av tomatsaus etter tacoen sparer jeg på - til jeg en dag har nok til å koke en pizzasaus. I frysa har jeg en boks hvor jeg sparer på brunostskalker. Når den er full koker jeg prim, forteller hun og tipser om at man kan innføre en dag hvor man bare har rester til middag - for eksempel restetorsdag.
– Av mer kuriøse ideer kan man lage chips av fiskeskinn eller potetskrell. Eller hva med å bruke restene etter juicing i brødet?
Ideene er mange - hvis man bare er bevisst.
– Jeg tror det er en veldig tilfredsstillelse i å spise opp maten. Jeg føler vi er kommet et stykke på vei i det å ikke kjøpe plastposer på butikken, men heller ha med seg egne nett. Jeg skal ikke
Jeg tror det er en veldig tilfredsstillelse i å spise opp maten.
Åshild Vere Jacobsen
si at man blir lykkelig av det, men det gir en viss tilfredsstillelse.
Hun mener det er skapt en gryende bevissthet rundt problemet med plast. Hun håper et liknende engasjement kan våkne rundt matsvinn.
– NÅR BARNA ER SMÅ både lukter, ser og smaker de på maten før de spiser. Når de blir større bare ser de. Man må laere barna opp til å lukte og smake på maten før den kastes. Bruk sansene. Man lukter hvis den er dårlig - hvis ikke kan den spises, slår hun fast.
– Man kan også sette seg litt inn i hvorfor frukt skifter farge. Den blir ikke dårlig - det kommer bare luft til. Med litt kunnskap og bevissthet kommer man langt.
Vere Jacobsen legger ikke skjul på at hun blir mørkredd over at det kastes 60.000 bananer i Norge hver eneste dag.
– Jeg kjenner voksne folk som kaster leverposteien etter ett måltid hvis den er åpnet. Det er en ubegrunnet frykt for at maten skal vaere for gammel. Hvor ofte hører man om noen som har blitt matforgiftet?
Selv vokste Vere Jacobsen opp i et nøysomt hjem når det gjelder mat og matvaner.
– Det var ikke vanlig å fråtse og sløse. Ressursene ble utnyttet. Dette handler nok litt om en kunnskap som har gått litt tapt i en slags velstandsøkning - som ikke bare har hatt med seg positive ting, sier hun.
– Jeg husker en gang at jeg var på sommerferie hos familie som liten. Antakelig for å gjøre stas på meg kastet moren i huset et brød i søpla for at vi heller skulle ha ferskt brød. Jeg var veldig sjokkert, det ville min mamma aldri ha gjort. Gammelt brød ble tørket til kavring og brødrasp.
Hun minnes en bestemor som skylte plastposene og en form for naturalhusholdning hvor de hadde det de trengte etter fiske og jakt - og hvordan de brukte de meste av dyret.
– Barn i dag skjønner jo ikke hvorfor man måtte vaske en plastpose. Men en gammeldags tankegang og syklus omkring mat burde man etterstrebe i vår moderne verden. Vi burde ikke sløse. Ikke fordi vi ikke har råd, men for kloden. Den generelle velstandsøkningen tilsier at vi kan ikke holde på på samme måten som vi gjør nå.
– Å REDDE MAT HANDLER ikke om at man ikke har råd til å kjøpe det man vil. Det handler om å vaere privilegert nok til å kunne sløse, men å ikke gjøre det, sier Vere Jacobsen.
– Å bidra til å redusere matsvinn er noe alle kan gjøre. Man må heller ikke ofre noe for å gjøre den innsatsen - man må bare tenke på det.
Hun kjenner selv på at mange klimatiltak kan virke overveldende. Men ser på matredding som overkommelig og aktuelt for alle.
– Før kunne jeg ta meg selv i å velge den fløten på butikken med best holdbarhet når jeg handlet - selv om jeg skulle lage kake neste dag. Hjelp til i butikken og velg den med kortest holdbarhet, råder hun.
Hun mener at man også må tenke på de som produserer maten.
– Dette handler også om respekt for mat og matprodusentene, sier hun.
Vere Jacobsen minner om at Norge har forpliktet seg til FNS baerekraftmål som sier at vi skal redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030.
– Det er et konkret og fint mål. Alle handler, alle spiser og alle har et forhold til mat. Man trenger ikke å ofre noe - å redde mat er bare en ren bonusting. Man kan gjøre en forskjell, avrunder hun.
– Tenk om Lister kan vaere en foregangsregion for å bekjempe matsvinn?
PÅ ONSDAG KOMMER Mette Nygård Havre, gründer bak folkebevegelsen «Spis opp maten» til Farsund. Hun skal til Farsund ungdomsskole og snakke til elevene. Her skal de skal ha et prosjekt om mat og matredding som et ledd i skolens engasjement for klima og miljø. Hun skal også til bokhandelen om kvelden. Det var Nygård Havre som i 2017 fikk endret datomerkingen på meierivarer fra «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter».
– Jeg jobbet mange år i renovasjonsselskapet BIR i Bergen. Der så jeg med egne øyne hvor mye spisbar mat som ble kastet. Det sjokkerte meg. Jeg syntes heller ikke barna mine hadde stor nok respekt for maten. De tok det som en selvfølge at vi hadde mat på bordet hver dag. Noe blusset opp i meg på grunn av dette, forteller Mette Nygård Havre til Lister.
Dermed ble folkebevegelsen @spisoppmaten startet.
– Jeg ønsket å videreføre min kunnskap til folket. Slik at flest mulig vil bli matreddere. Det fører også til større respekt for maten, sier hun.
Nygård Havres mål er at vi skal klare å halvere matsvinnet innen 2030.
– I det dagligdagse kan man bli mer bevisst på hvilken mat man allerede har i kjøleskap, frys og tørrskap. Lag handlelister med ukesmeny. Da sparer man tid, penger og miljøet. Dessuten, bli flinkere til å ta med restemat til lunsj. Det er så godt! råder hun.
Det må gå sport i hvor lite man trenger å kaste i matsøppelposen.
Åshild Vere Jacobsen
HUN MENER AT OGSÅ lokalsamfunn kan bli flinkere til å hjelpe hverandre.
– Tørr å ringe på til naboen og spør om de vil ha maten din i kjøleskapet om du skal bort noen dager. Bli flinkere til å sende med folk rester etter besøk og sørg for at alle dagligvarebutikkene har en disk med nedpriset mat. Vaer også flinkere til å invitere til restefest. Da tar alle med rester - litt som kurvfest - så lager dere et bord med all restematen, sier hun til inspirasjon.
Gründeren slår fast at hvis maten som produseres i dag hadde blitt spist opp, så ville global oppvarming bremset kraftig opp.
– Tenk på det! Så viktig er det å spise opp maten. En tredjedel av verdens utslipp kommer fra matproduksjon. Etter at maten er produsert kastes 25-30 prosent av den. Det sier seg selv at her må noe gjøres. Jeg mener vi må inn i hele verdikjeden til mat og gjøre tiltak hele veien. Vi som enkeltmennesker kan bidra mye, sier hun og avrunder:
Jeg ser veldig frem til fire foredrag i Farsund til uken. Tre på ungdomsskolen og ett i bokhandelen. Det er alltid spennende om de som kommer på foredrag har historier å dele eller spørsmål å stille. Jeg håper derfor på et aktivt publikum i Farsund.
IRS Miljø, renovasjonsselskapet for Flekkefjord og Kvinesdal, gir rabatt for hjemmekompostering pålydende 570 kroner for hele året.
Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal gir også rabatt på renovasjonsavgiften ved hjemmekompostering.
– Dersom du inngår en avtale med kommunen om hjemmekompostering vil du kunne oppnå en reduksjon i renovasjonsavgiften, forteller avdelingsingeniør i enhet for teknisk drift i Farsund kommune, Anders Grimnes, og fortsetter:
– Det må da anskaffes en kompostbinge som kan godkjennes av kommunen. Bokashi en type kompostbinge som kan godkjennes. Reduksjonen i renovasjonsavgiften er av størrelsesorden 500 kroner i året. Det koster 150 kroner å inngå avtalen.
IFØLGE MATVETT.NO er matsvinnet fra den norske matindustrien, inkludert grossister og butikkene, på 138.000 tonn hvert år. Men vi forbrukere kaster enda mere mat årlig: 217.000 tonn. Og det er hva som betegnes som fullt spiselig mat, ifølge Østlandsforskning.
Med andre ord havner hver åttende handlepose du drar fra butikken i søpla. Vi snakker om 42,1 kilo mat som hver enkelt av oss kaster hvert år.
– Vi har stort fokus på matsvinn og har rutiner på sjekking av dato hver dag, spesielt på «ferskvarer». Det blir stadig utviklet nye hjelpemidler fra bransjen slik at vi har bedre forutsetninger for å ta riktig bestillinger for å redusere risikoen for å få for mye varer til overs, forteller butikksjef ved Extra i Kvinesdal, Anne Synnøve Stokkeland.
Tenk om Lister kan vaere en foregangsregion for å bekjempe matsvinn?
Åshild Vere Jacobsen
– Vi priser ned varer før de går ut på dato slik at kunder kan kjøpe disse for en redusert pris. Varer som har best før datomerking, som er fullt mulig å spise gir vi bort til en organisasjon. Brød blir gitt bort til bønder. Første halve året i år har vi redusert svinnet med 0,7 prosent.
«REDD EN FORUNDRINGSPOSE med overskuddsmat og bli med i kampen mot matsvinn», forteller appen Too good to go i sin beskrivelse.
I appen kan man redde mat fra steder som legger ut overskuddsmat i posesalg etter endt dag. Posene kan bestilles gjennom appen og må hentes like før stengetid. En forundringspose koster fra 39 til 69 kroner og innholdet varierer.
Klokken er 21.30 og det er kort tid før Cirkle K i Farsund stenger. Alle posene er bestilt i Too good to go. En av de som henter poser i dag er Else Bjelland Ludvigsen. Hun har kjørt ens aerend fra Lyngdal for å hente to poser.
– Dette er et kjempebra opplegg. Jeg ble informert om dette av min søster og svoger i Bergen. Vi ville nå prøve dette vi også da - og det passa oss helt supert, forteller Bjelland Ludvigsen.
Hun forteller at hun har prøvd på 7-Eleven i Lyngdal, Meny i Mandal, Walters bakeri i Lyngdal og på Cirkle K i Farsund.
– Favoritten vår er blitt i Farsund. Vi får gode varer og de er flinke til å hive oppi varer som snart går ut på dato. Det er absolutt en super måte å unngå matsvinn på. Vi er kjempefornøyd og anbefaler flere til å bruke appen Too good to go, smiler hun.
Merethe Skretting Leirvik, forhandler på Cirkle K i Farsund, forteller at de var en av de første i Agder som ble med i Too good to go-ordningen.
– Når det nå har blitt innarbeidet er det veldig populaert. Vi selger som oftest ut alle posene som er tilgjengelige. På denne måten slipper vi å kaste maten i søpla og kunden får varer som er «too good to go» til en rimelig penge, sier Leirvik.
Hun ser bare positive ting med tilbudet.
– Det er alltid litt matsvinn på steder som dette, men ved å bruke denne appen slipper vi å kaste mat og det blir mindre avfall. I tillegg får vi litt igjen for posene. Det er vinn-vinn, slår hun fast.
Når kunden har hentet posene sine til gitt tid må kunden sveipe i appen for å bekrefte at maten er mottatt. Da kommer det opp en vennlig påminnelse om å huske å takke for maten.
På denne måten slipper vi å kaste maten i søpla og kunden får varer som er «too good to go» til en rimelig penge.
Merethe Skretting Lervik