Mener tingretten kan effektiviseres
Riksrevisjonen mener at Lister tingrett kan bli 20–30 prosent mer effektive.
Det kommer frem i Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene, som ble lagt frem tirsdag.
– En mer effektiv straffesakskjede er et av de overordnede målene for justis- og beredskapssektoren. Målet med undersøkelsen har vaert å vurdere om tingrettenes og lagmannsrettenes saksbehandling er effektiv og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Årsaker til eventuell manglende måloppnåelse har også blitt kartlagt. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2018, heter det i rapporten.
Det var avisen Agder som først omtalte saken om Lister tingrett.
Små tingretter
Effektivitetsanalysen indikerer ifølge rapporten at tingrettene samlet sett har blitt noe mer effektive i perioden 2014–2018. Samtidig produserer de mest effektive tingrettene nå mindre enn tidligere. Dette kan ha en sammenheng med at antallet innkomne straffesaker og tvistesaker og behandlede saker er redusert i perioden, samtidig som antallet årsverk i tingrettene har vaert relativt stabilt. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at potensialet for å effektivisere tingrettene ikke er utnyttet i større grad.
– Tingrettene som har under fem årsverk har i gjennomsnitt et vesentlig høyere effektiviseringspotensial enn tingrettene med over 20 årsverk. Selv om undersøkelsen også viser mindre tingretter som er effektive og større tingretter som har et effektiviseringspotensial, så er det etter Riksrevisjonens vurdering flere egenskaper ved mindre tingretter som påvirker muligheten til å utnytte effektiviseringspotensialet, heter det i rapporten.
Og fortsetter:
– De mindre tingrettene har sammenliknet med de større domstolene, i gjennomsnitt betydelig faerre innkomne saker per årsverk, flere årsverk enn beregnet bemanningsbehov og en høyere andel dommerfullmektiger. Ifølge intervjuer har de i tillegg begrensede muligheter til å spesialisere saksbehandlingen, etablere turnusordninger og overbooke hovedforhandlingene for å begrense konsekvensene av avlysninger og utsettelser – noe som i 2018 gjaldt for naermere en tredel av de planlagte hovedforhandlingene. De mindre tingrettene gjennomførte også rettsmekling i tvistesaker i mindre grad enn de større tingrettene. Riksrevisjonen mener økt bruk av rettsmekling vil bidra til å effektivisere saksbehandlingen.
Kompetansetiltak
Ifølge rapporten er det flere domstoler etterlyser kompetansetiltak for saksbehandlere.
– De etterspør også en mer omfattende kartlegging av kompetansebehovet i domstolene, blant annet som følge av iverksatte digitaliserings- og effektiviseringstiltak. Riksrevisjonen vil påpeke at manglende oversikt over kompetansebehovet kan føre til at Domstoladministrasjonen ikke iverksetter de riktige kompetansetiltakene. Relevante kompetansetiltak er spesielt viktig for å sikre gevinster av digitaliseringen og andre effektiviseringstiltak, heter det videre i rapporten.
Riksrevisjonen anbefaler blant annet at Domstoladministrasjonen iverksetter tiltak for å bidra til økt bruk av virkemidlene i straffeprosessloven og tvisteloven som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen, blant annet rettsmekling i tvistesaker, og at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer ytterligere tiltak for å øke fleksibiliteten i ressursbruken mellom domstolene, også for å kunne håndtere variasjoner i saksinngangen.
Hele rapporten kan du lese her.
De mindre tingrettene har sammenliknet med de større domstolene, i gjennomsnitt betydelig faerre innkomne saker per årsverk.
Riksrevisjonen