Tang og tare kan bli dyrefôr
Tang og tare kan bli den nye vekstnaeringen, både som fôr til dyr, men også som menneskeføde
– Utfordringen med produksjon av tang og tare, er de relativt høye produksjonskostnadene. Dette må vi prøve å gjøre noe med. De positive effektene med produksjon av tare er at den tar opp i seg CO2, renser sjøen for nitrogen, samtidig med at den skaper tilholdsplasser for fisk, skalldyr. På de stedene hvor vi til nå har satt i gang produksjon av tare, har vi sett et yrende liv av fisk og skalldyr. Vi er opptatt av å utnytte taren, og kan dessverre ikke ta ut sideeffektene, men vi ser de positive effektene taren gir, sier direktør Kim Kristensen i Arctic Seaweed.
CO2, renser sjøen for nitrogen, samtidig med at den skaper tilholdsplasser for fisk, skalldyr.
Kim Kristensen
Stor utnyttelsesgrad
I salen på Herredshuset på Vanse sitter representanter fra både marineog landbruksnaeringen, samt elever fra videregående skoler i Søgne og Flekkefjord.
Effektene av å dyrke frem og høste tang og tare til enten menneskemat eller til bruk i landbruksnaeringen som mat eller gjødsel, diskuteres.
I flere land i Asia er alger, tang og tare en viktig del av kostholdet. I Europa, og da først og fremst i Tyskland, Danmark og landene rundt Middelhavet, er utnyttelsen av tang og tare som menneskemat større enn her til lands.
Dette ønsker en å gjøre noe. Utfordringen er de høye kostnadene, og at en får sanket taren på rett tid før vanntemperaturen blir for høy.
Dyrefôr
Likhetene mellom det medarbeiderne til Kristiansen i Arctic Seaweed og det bøndene opplever for å skaffe nok fôr til dyrene sine, er gode.
– Tang og tare har gjennom lang tid blitt brukt som fôr til dyrene og som gjødsel. Jeg har gitt dyrene mine tare sammen med det tradisjonelle fôret. De var først litt skeptiske, men dyrene må ha fått smaken på det, for det var vekke neste dag. Et forskningsforsøk i England har vist at bruk av tang i fôret kan gi miljøgevinst, ved at dyrene utvikler 30 prosent mindre metangass. Likhetene mellom det vi holder på med i landbruket og det de som vil satse på produksjon av tare er mange, som når skal en høste av fôret og lignende. Derfor er dette så interessant også fra landbrukets side, sier mener Odd Harald Reve.
Mineraler og vitaminer
Rundt 10.000 kvadratkilometer av kysten vår er bevokst med tang eller tare. Det tilsvarer det samme arealet dyrket mark her til lands.
Årlig blir det høstet vel 150.000 tonn stortare og 15.000 tonn grisetang. Dette brukes til produksjon av alginat og tangmel til bruk som fyllstoff i en rekke produkter som kosmetikk, soft-is og tannkrem eller til fôr til dyr i form av taremel.
Tang og tare inneholder store mengder jod, kalsium og A og Bvitaminer.
Kobling til landbruket
Prosjektleder i Lister Nyskaping, Liv Birkeland, er glad for at landbruksnaeringen og den gryende tarenaeringen i landsdelen kan snakke sammen om hvordan de kan utnytte hverandres kunnskaper.
– Vi hadde en anelse om at det var mulig å koble den grønne naeringen, det vil si landbruket, sammen med den blå, altså havbruk. Se på produksjon på land kontra produksjon i havet. Spørsmålet er om vi kan skape noen lokale verdikjeder og utnytte ressursene fra havet også til landbasert produksjon. Det må vi få til. I landbruket er en hele tiden på utkikk etter nye råvarer til fôr, slik at en slipper å importere fra Brasil. Det er verdikjeder som ikke er blitt bygget enda, men det håper vi å gjøre noe med, sier Birkeland.