Utgiftene er for høye i forhold til inntektene
Kommunedirektør Kjell Olav Haeåk i Lyngdal varsler omfattende endringer når den nye kommunen trer i kraft fra nyttår. Det kan bli et kutt i tjenestene på over to prosent.
– Det budsjettet viser foreløpig er at vi har mer utgifter enn inntekter. For å komme i mål har vi lagt inn et generelt kutt på 2,15 prosent, sier Haeåk.
Må skjaere i tilbudet
Ifølge beregningene økonomiavdelingen i den nye kommunen har foretatt, vil kommunen gjennom skatter, avgifter og andre inntekter, få inn over 657 millioner kroner.
Dette inkluderer de frie rammene fra staten og statlig støtte på 33 millioner kroner som den nye kommunen får etter at Audnedal og Lyngdal kommuner slår seg sammen 1. januar 2020.
Utfordringen er bare den at driftsbudsjettet for 2020 slik det foreligger nå er på hele 699 millioner kroner. Beløpet inkluderer også avskrivninger på over 42 millioner kroner.
Dette betyr at politikerne sammen med administrasjonen de kommende seks ukene når budsjettet skal syes sammen får en svaert vanskelig oppgave:
Skal det kuttes ytterligere i administrasjonen eller i tjenestetilbudet?
Under landsgjennomsnittet
Før den nye kommunen med over 10.400 innbyggere offisielt har startet sin virksomhet, opplyste rådmannen forsamlingen i Lyngdal kulturhus torsdag at staten har signalisert at inntektene til kommunene fremover vil bli redusert.
Dette får minsteinntektskommuner som Lyngdal merke meget kraftig. For mens inntektene til landets 354 kommuner i snitt vil øke med 2,2 prosent neste år, vil Lyngdal kun få 1,7 prosent mer i samlede inntekter i 2020 i forhold til innevaerende år.
Staten mener alderssammensettingen på befolkningen i Lyngdal de naermeste årene vil føre til at det vil bli faerre som trenger institusjonsplass, og dermed gjøre driften billigere.
Må effektivisere mer
Dette slår svaert negativt ut på de økonomiske utsiktene frem mot 2023. Før prognosene fra regjeringen forelå, har den nye kommunen redusert kostnadene i den nye administrasjonen med over ti millioner kroner og 1,5 millioner kroner i de politiske styringsverktøyene.
Trolig må kommunen kutte ytterligere i staben for å få landet et budsjett i balanse.
– I forslaget vårt er det lagt inn en effektiviseringsgevinst på to prosent. Det som kommer til å skje nå fremover er at vi er nødt til å gå gjennom samtlige tall, for å se hva vi kan effektivisere og ser på flere effekter av sammenslåingen for å komme ned på det korrekte tallet. Her kan det bli behov for politiske behandlinger dersom vi ser at det blir behov for enda flere kutt, sier kommunedirektøren.
– Større enn antatt – Er du overrasket over at effektene av sammenslåingen ikke er så store som først antatt?
– Vi visste da kommunene ble slått sammen at det ville bli et behov for innsparinger. Det ble vist i beregningene som ble gjort. Innsparingene er nok noe større enn først antatt. Budsjettet er strammere enn vi først hadde håpet, sier kommunedirektør Haeåk.