– Det er en treningsøkt det her, egentlig
Som eneste faste ansatte skuespiller på Kilden i Kristiansand får Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen fra Byremo testet ut ferdighetene i en rekke forskjellige produksjoner.
Det er fredag kveld. Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen fra Byremo sitter klar i et lite rom omringet av speil. Hun gjør siste finish på sminken før hun hører en stemme fra gangen, «10 minutter!» ropes det.
Vi befinner oss på Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. I tredje etasje, i det som kalles intimsalen, fylles det opp med publikum før lysene slukkes.
– Nå får jeg nesten gå ut. Gå og finn deg en plass i salen og nyt showet, sier hun og forsvinner backstage.
Fuglestveit-mortensen har en av hovedrollene i høstens store suksess «Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter». I salen, hvor det er plass til 100 av gangen, er det denne kvelden bare tre ledige seter.
DENNE HØSTEN blir en smule annerledes enn den pleier å vaere for Fuglestveit-mortensen og co. Til vanlig ville det gått slag i slag med flere produksjoner om høsten, men med omstillinger på nyåret kjøres Ibsen-stykket flere måneder lengre enn normalt.
– Dette er en ganske uvanlig høst. Nå skal vi gjøre dette stykket helt til 20. desember, det er 65 forestillinger. Det er ikke ofte man gjør, som regel spiller man halvannen måned kanskje, forklarer 38-åringen.
– Vi var jo veldig spente før vi begynte om det gikk an å selge ut hele høsten, og
Vi skal finne ut om Ibsen fremdeles er levedyktig.
Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen
det ser det ut til at vi klarer altså. Det selger veldig godt, det er veldig gøy, sier hun.
Stykket om Ibsens verker er skrevet av profilerte Knut Naerum, med Fuglestveitmortensen, Lars Emil Nielsen og Steffen Mulder som formidlere.
– Vi skal finne ut om Ibsen fremdeles er levedyktig, sier Fuglestveit-mortensen.
– Relevant, Ann Ingrid, ropes det fra gangen. Skuespillerkollega Lars Emil Nielsen passer på at alt blir riktig.
VEL INNE i den mørkbelagte salen vendes spotlighten mot midten av scenen. Publikum får noen kjappe velkomstord fra skuespillerne, før det baerer av gårde på et 78 minutter langt eventyr.
Fuglestveit-mortensen og co står på så svetten spruter. Det hoppes, danses, og synges.
– Det er en treningsøkt det her egentlig. Etterpå må vi skifte, for da er vi kliss bløte, sier 38-åringen.
Gjengen merker at det tappes en god del krefter etter å ha levert varene.
– I ukedagene hvor vi ikke kjører doble forestillinger, da kan jeg godt ta meg en løpetur, men det tør jeg ikke i helgene som vi kjører dobbelt, sier hun.
DET KAN BLI mange lange dager for tobarnsmoren, spesielt når to produksjoner overlapper. Da er det øving på ett stykke på dagen, og forestilling på et annet på kvelden. Men denne høsten er ikke like hektisk på den måten som en tradisjonell høst på Kilden Teater pleier å vaere.
– Andre høster har jeg jobbet med prøver på dagtid, med tre timer fri etterpå, så spiller jeg en forestilling på kvelden. Det er veldig tungt å holde på med veldig lenge, forklarer Fuglestveit-mortensen.
– Men sånn ellers få jeg jo tid til mye annet, men ikke så mye sosialt liv når jeg jobber mye kveld. Derfor prøver jeg å få de fleste vennene og familien til å komme en tur på forestilling, sier hun.
– Kommer barna en tur innom for å støtte mamma også?
– Før syns de det var litt flaut å se mam
Det er en treningsøkt det her egentlig. Etterpå må vi skifte, for da er vi kliss bløte.
Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen
ma på scenen, men nå begynner de å se at det er litt stas da. Jeg tror nok de er hakket litt for unge til å komme å se denne produksjonen, sier hun og ler.
– Jeg tror de syns at det er litt gøy da, men det ser ikke ut til at de skal følge i fotsporene mine. De er litt mer sjenerte av seg, og det er helst fotball det går i, og litt dans. Men jeg pusher de ikke til å gå den samme veien som meg, det får heller bare komme av seg selv, sier hun.
I TILLEGG TIL å legge inn blod, svette og tårer i tekstforfatter Naerums stykke, tar også skuespillerne med sine egne personlige erfaringer foran publikum. For Fuglestveit-mortensens del, som skilte seg fra ektemannen i fjor, går det i vitser om Byremo og hendelser i sitt eget liv.
– Du er ikke redd for å dele personlige detaljer med publikum?
– Nei, jeg syns det er fint å by litt på seg selv. Folk kan kjenne seg igjen og de skjønner at dette er humor, og det er bare gøy. Jeg liker veldig godt å ta med noe personlig i forestillingene, det gjør at publikum føler seg litt på innsiden, sier hun.
Med eksen deler hun foreldreansvaret av barna Mads (11) og Mille (8).
Fuglestveit-mortensen er oppvokst på
Byremo, men flyttet på seg da hun begynte studiene i Kristiansand. I dag bor hun på Hortemo i Songdalen kommune.
Sommeren da hun var ferdig utdannet faglaerer i musikk, dans og drama ble hun tilbudt en hovedrolle i et spel for Agder Teater, som det het den gangen.
– Etter det fikk jeg fikk jeg flere årskontrakter og treårskontrakter, og så har jeg egentlig vaert her siden, forklarer hun.
ETTER FORESTILLINGEN og en kjapp opprydning av salen, samles alle fra produksjonen i pauserommet. Her bugner det av både kaffe og sjokolade. Det er alltid fast rutine mellom slagene å få i seg masse energi til neste forestilling.
– For å koble av og roe ned drikker vi litt kaffe, eller Redbull i Steffens tilfelle, og får noe sukker i kroppen med sjokolade og ellers litt naering, før det er på’n igjen, forklarer Fuglestveit-mortensen.
Alltid etter hver forestilling sitter gjengen igjen for å snakke om hvordan gjennomføring gikk denne gangen, selv kvelder hvor det kjøres doble forestillinger er intet unntak.
– Vi sitter alltid etterpå og snakker om hvordan forestillingen har gått. Det er viktig å snakke om hva som fungerer, og
Vi sitter alltid etterpå og snakker om hvordan forestillingen har gått. Det er viktig å snakke om hva som fungerer, og hva som ikke fungerer like bra.
Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen
hva som ikke fungerer like bra, forteller skuespilleren.
MIDT UNDER kaffe og sjokolade-praten i pauserommet dukker det opp et kjent fjes i døråpningen. Til alles overraskelse er det tekstforfatteren Knut Naerum som har kommet en tur innom for å se hvordan det går.
– Det er artig at Knut Naerum kommer og ser. Han var her på premieren så klart, men ikke veldig ofte utenom det, sier Fuglestveit-mortensen.
– Hvordan går det? Jeg ser dere er svette, er de sjenerøse med skjortene her? spør Naerum.
– Ja, veldig. Vi har faktisk fire skjorter hver oss, svarer Mulder.
Etter en kjapp oppdatering på mottakelsen av Ibsen i Kristiansand og litt idémyldring, må den ene etter den andre kaste seg i dusjen for å bli klar til neste runde.
For å koble av og roe ned drikker vi litt kaffe, og får noe sukker i kroppen med sjokolade og ellers litt naering, før det er på’n igjen.
Ann Ingrid Fuglestveit-mortensen