Bidrar til å holde liv i lokalsamfunnet

Kristen Nissen Dragland driver Bazaren i Lyngdal Sentrum, men hun er også en kjent fotballprofil fra Lyngdal IL.

Kristen Nissen Dragland var en aktiv fotballspiller under glansdagene til Lyngdal ILS damelag på 80- og 90-tallet. Hun ble ofte omtalt som en goalgetter. Det samme ble ektemannen Kjell Dragland. Men i 1997 la hun opp som fotballspiller da hun ville etablere seg med ektemannen.

– Jeg sluttet å spille fotball da jeg begynte å etablere meg og ville starte familie, det var også litt på grunn av problemer i rygg og kne. Da var jeg rundt 24 år gammel, sier hun.

Kort tid etterpå kom eldstemann i søskenflokken på tre, August, til verden.

MEN SELV over 20 år etter at hun la fotballskoene på hylla, står ballidretten fortsatt sterkt i Kristen Nissen Draglands hverdag.

– Jeg har viet mye av min tid til fotballen. Både jeg og mannen min har spilt fotball i mange år, og alle barna våre har spilt fotball. Hele familien har egentlig spilt fotball. Alle søsknene mine og barna deres igjen. Vårt liv har bestått av familie, jobb, og fotball, sier Nissen Dragland.

– Vi har bodd på stadion. Både jeg og mannen min har vaert trenere på aldersbestemte lag i mange år. Det var gjerne sånn at jeg stengte butikken fem, og var ferdig skiftet på stadion til halv seks. Når barna ble store nok gikk vi av som trenere, forklarer hun.

Datteren, Selma (18), spiller på damelaget, eldstemann, August (20), er pendler og spiller for A-laget, yngstemann, Rasmus (16), har også spilt helt til nå, men i høst begynte han på videregående i Stavanger. Nå går han toppidrett på golflinja.

– Det blir plutselig tom i huset når datteren min, som er russ nå, flytter for å studere til høsten, men de kommer ofte hjem. Det er veldig koselig, sier Nissen Dragland.

NISSEN DRAGLAND tok utdanningen i Kristiansand, og var ferdig utdannet førskolelaerer i 1995. I ettertid har hun også tatt tilleggsutdanning.

– Jeg jobbet først som førskolelaerer i Lyngdal kommune, så tok jeg tilleggsutdanning og begynte å jobbe på Berge barneskole, sier hun.

– Men jeg har alltid hatt en drøm om å starte noe for meg selv, og har alltid vaert interessert i interiør. I 2006 fant jeg ut at jeg ville prøve, og ikke tenke når jeg naermer meg 50 at jeg burde ha prøvd. Da var det trygt og godt å vite at jeg hadde et yrke som jeg kunne gå tilbake til som jeg visste at jeg trivdes veldig godt i. Både i barnehage og skole, forklarer 46-åringen.

Dermed åpnet interiør, mote og møbelforretningen Bazaren, dørene for første gang i 2006.

– Hvordan var det å starte opp din egen butikk?

– Det var veldig spennende og det er veldig gøy å få lov til å skape noe med Bazaren. Men jeg har aldri lagt skjul på at det er tøffe tak, og mye jobb. Det blir jo en livsstil, du tenker egentlig ikke at du går på jobb. Du teller ikke timer, forklare hun.

– Man blir ikke rik av dette, men det var heller ikke målet. De første tre-fire årene tok jeg ikke ut lønn i det hele tatt.

– Jeg syns det er fantastisk gøy å møte kunder. Både fastboende her og områder i naerheten, og turistene fra Rogaland. Turistene betyr mye for oss, men lokalbefolkningen er også veldig flinke til å vaere lojale. Stadig flere skjønner verdien av å handle lokalt i Lyngdal, og det er superviktig, sier Nissen Dragland.

– Å holde liv i butikker er det samme som å holde liv i et samfunn, tilføyer hun.

DA DET SKULLE startes en familie, bestemte ekteparet Dragland seg for å flytte til Austad i Lyngdal. For Kristen ble dette som å dra tilbake til barndommen.

– Jeg er oppvokst på Austad sammen med mine fem søsken. Vi er fem jenter og én gutt. Broren min var i undertall stakkars, sier hun og ler.

– Vi er veldig tette i alder, så vi har jo alltid spilt fotball sammen og hatt de samme interessene.

Men selv om Nissen Dragland har tilbrakt så og si hele livet sitt i Lyngdal, er hun faktisk på papiret ikke en norsk statsborger.

– Jeg er faktisk født i New Jersey i Amerika, fem av oss søsknene er det. Vi kom til Norge før jeg hadde fylt ett år. Mamma var amerikansk og pappa norsk. Jeg har bare et amerikansk pass, så jeg er faktisk ikke norsk, jeg har bare oppholdstillatelse, sier hun og ler.

– Men jeg er jo gift med en nordmann, og har alltid bodd her og følt meg norsk, sier hun videre.

MEN MORENS store amerikanske familie kommer støtt og stadig på besøk for å oppleve det flotte norske landskapet.

– Mamma hadde en stor familie i Amerika, så jeg har fortsatt masse slektninger der borte. Jeg skulle gjerne ønske at de var litt naermere og dermed enklere å besøke. Men vi har uansett en god tilknytting til mamma sin side av familien. Vi reiser til Amerika når vi kan, og de kommer på besøk hit. Vi har nettopp hatt besøk av et søskenbarn som aldri hadde vaert her før, og hun var helt i ekstase. Hun visste at det var flott her fra bilder hun har sett, men hun ble helt overveldet. Det er jo stas at de blir så imponert over den flotte naturen i Norge, forteller Nissen Dragland.

– Jeg er veldig glad i naturen, så jeg er ofte ute på spasertur eller joggetur. Jeg syns vi er veldig heldige her i Lyngdal som har både sjø og skog som naermeste nabo. Det er medisin pleier jeg å si.

– Du har gitt mye av tiden din til fotballen. Hvordan er det å tenke tilbake til glansdagene da spilte selv?

– De vennene jeg fikk fra min tid som ung på stadion, de har jeg livet ut. Det med lagidrett er så bra. Du skaffer deg en vennekrets som du ofte bevarer livet ut.

– Lyngdal er en fantastisk plass å vokse opp på! Jeg er veldig glad i Lyngdal, sier Nissen Dragland.

– Savner du noengang å spille selv?

– Ja. Jeg syns det er veldig gøy å gå på stadion, og da jeg trente datteren min var jeg jo med på treningene og fikk løpt litt på banen sammen med dem.

– Hvilke fotballag heier du på?

– Lagene som gjelder i familien vår er Leeds, Liverpool og Lyngdal. Når vi reiser til England er det for å se på Leeds og Liverpool. Det syns vi er veldig gøy. Så er det Lyngdal herre- og damelag som står høyt i kurs også, sier Nissen Dragland.

– Hva imponerer deg?

– Det er helt utrolig at lille Lyngdal kan fostre så mange gode elitespillere som vi har hatt. Det er et resultat av et veldig godt organisert idrettslag. Det er jo der det begynner. Jeg slår et slag for Lyngdal Idrettslag. Jeg mener idrettslaget betyr så utrolig mye for Lyngdal kommune, og barns oppvekst, sier 46-åringen.

Å holde liv i butikker er det samme som å holde liv i et samfunn.

Kristen Nissen Dragland