Redaktørens skeive leder
Uias kompetansesenter må jobbe for et utvidet seksualbegrep der alt som ikke er straffbart må bli normalt, mener redaktøren.
Redaktøren kan ta det helt med ro. Vi har kommet lenger enn det. Det er straffbart å mene noe annet enn redaktøren om utvidet seksualbegrep. Det er nå normalt å rettsforfølge ukorrekte ytringer og handlinger. Det gikk fort å tre Pride nedover ørene på folket. Erfaringene fra forrige overkjøring kom nok godt med.
Revolusjoner er gjennomgripende forandringer. I historien var det folkets kamp mot eliten som endret samfunnet. I dag er det omvendt, ovenfra og ned, først med multikulturalismen, deretter identitetspolitikken med sin «skeiv teori» og Pride. Den Politisk Korrekte elite ga oss multikulturalismen og gir oss nå Pride. Vår statsstøttede, regimetro presse gir dem ryggdekning. Mediefolket identifiserer seg med eliten, spiller på lag med eliten mot folket.
Hvordan vi fikk multikulturalismen som statsbaerende ideologi er dokumentert i Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet - fra ettpartistat til flerkulturell stat». Hvordan identitetspolitikken har blitt statsideologi dokumenteres i Kjell Skartveits bok «Normløst - Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge».
Det startet med den kjønnsnøytrale ekteskapsloven fra 2008, og deretter diskrimineringsloven fra 2013 der kjønn som subjektiv opplevelse ble til juridisk kjønn. Den setter forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I likestillingsog diskrimineringsloven fra 2017 innskjerpes det ytterligere i arbeidslivet, helsevesenet, skoleverket. Familien inkluderes i lovens virkeområde (Orwells 1984?), hvilket ifølge Skartveit gjør alle klassisk kristne til potensielle lovbrytere overfor sine barn som kunne tenkes å velge seg et annet kjønn eller andre seksuelle preferanser som da bryter med kristen etikk. Det gir nye verktøy til (mis)bruk for Barnevernet, som allerede er beryktet langt utover landegrensene.
Du må laere deg nyord som medmor (erstatter biologisk far), kjønnsidentitet (avviker fra biologisk kjønn), kjønnsuttryk (stikkord: Pride-kostymer), og ikke minst LHBTI som er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner(?) (eller LHBTIQ der Q står for queer-personer). De er nå inkludert i lovgivningen, beskyttet mot å bli krenket. Og det er opp til dem selv å avgjøre om de har blitt krenket. Med omvendt bevisbyrde i retten må du sannsynliggjøre at du ikke har krenket dem. Det er rått parti, din privatøkonomi mot «den krenkedes» støtteapparat, alskens statsstøttede NGO'ER og andre som LLH, lesbiskes støtteorganisassjon (FRI fra 2016). Det fikk en Krf-politiker erfare da han ikke leide ut til et lesbisk par. Det kostet ham en halv million kroner i saksomkostninger.
Arbeidsgivere skal ikke bare respektere at en ansatt biologisk mann stiller på jobb i kvinneklaer eller annet kostyme slik du ser det i Pride-parader - de skal etter den nye loven arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet hvilket skulle bety å oppmuntre til slike kjønnsuttrykk.
Stavanger Aftenblad hadde en historie om en person «med halverigert penis» som møtte opp i Studentsamskipnadens damegarderobe. Han var juridisk kvinne. «Jeg er kvinne, og dusjer derfor i damegarderoben». Det ble selvsagt oppstyr som endte med at transpersonen ble krenket og meldte saken inn til Likestillingsog diskrimineringsombudet, med noen runder uten at saken så langt er endt i retten.
Damen som «krenket» risikerer samme behandling som Krf-politikeren omtalt ovenfor. Det gjør undertegnede også med å bruke pronomenet «han» istedenfor «hun» om transpersonen.
Dette er grunnleggende menneskerettigheter, er gjennomgangstemaet, der menneskerettighetenes trosfrihet og samvittighetsfrihet overstyres av «de krenkedes» rettigheter.
Men den nye statsideologien er ikke bare juss. Totalitaere ideologier er altomfattende. Skeiv teori skal bli en del av normgrunnlaget i barnehager og skoler, med prideparader, homoeventyr og skeive rollespill. Ja selv på «gamlehjem» slipper man nok ikke helt unna, med heising av Pride-flagget.
Som med multikulten lot de borgerlige partiene seg ikke bare lede, men kappes om å vaere flinkest i Pk-klassen. Noe annet var ikke å vente av de resirkulerte marxistene. De følger sin ryggmargsrefleks. Istedenfor en Nürnberg-prosess også for dem har de fritt kunnet fortsette sin dekonstruksjon av Vestens folk, identitet, verdier, institusjoner - nasjonen og familie - nå med posisjoner høyt i de sosialdemokratiske samfunnshierarkier.
De finner bare ett nytt alibi, nye ofre for sin perverterte svakestes rett - som de skal beskytte. Denne gangen var det LHBTI.
De resirkulerte har et offerhierarki. Muslimer som ofre trumfer det meste. Mot kristendommen er det lett match. Skartveit har mange eksempler på hvordan kristne er utmanøvrert, slik som kristne friskoler med sin «diskriminerende praksis». Men hvordan vil denne nye statsideologien stå seg i møte med den totalitaere ideologien islam? Det skriver Skartveit ikke noe om. Han har da heller ikke noe å skrive om annet enn at
islam ikke blir utfordret på Lhbti-rettigheter. Der gjelder fortsatt menneskerettighetenes trosfrihet og samvittighetsfrihet.
Mine barnebarn skal vite jeg sa ifra.
Selv på «gamlehjem» slipper man nok ikke helt unna, med heising av Pride-flagget.