Lister

Tanker om Nav-skandalen og EØS

-

En rådgivende folkeavste­mning i 1972 sa NEI til å bli medlem av EF.

Et stortingsf­lertall bestående av Arbeiderpa­rtiet, Høyre og Fremskritt­spartiet vedtok likevel i 1992 å sende en ny søknad om forhandlin­ger til å bli tatt opp som medlem i EU. (Tidligere søknader i 1962 og 1972 hadde ikke ført fram til resultat.)

Søknaden førte til at Norge fra 1. jan 1994 ble en del av det indre Eu-markedet og underlagt de regler og lover som dette medførte for Norge.

Til stortingsv­alget i 89, meddelte Arbeiderpa­rtiet for folket at en ny EU søknad ikke var aktuell for kommende periode. Likevel ble en søknad om å bli Eu-medlem innen 94, gjort klar. Det norske folket fikk imidlertid lov til å bli hørt og si sin mening i en rådgivende folkeavste­mming. Den 28. nov 1994 sa det norske folket et klart NEI til å bli et fullstendi­g Eu-medlem.

Så opplever vi NAV- / trygdeskan­dalen i media og sitter i to dager som vitne til høringen som ble overført på TV.

Du verden hvor mye trist tragedie og bortkastet tid og penger som nå følger i kjølvannet av vårt Eøs-medlemskap.

Stortinget­s medlemmer som dannet flertallet i 92, burde i det minste vaert forpliktet til å vite hvilke forskrifte­r og lovverk som Norge ble bundet opp til ved å bli inkludert i det indre markedet. Disse store ansvarlige partiene beklager nå på det sterkeste skadene som er påført enkeltmenn­esker, men kan selv ikke se at eget parti har noe skyld.

Advarslene til en Eøs-avtale var mange og kritikken hard av både tilhengere og motstander­e av norsk Eu-medlemskap.

I en høring i Stortinget 5. mai 1997, omtalte professor i offentlig rett, Eivind Smith, avtalen som en «konstitusj­onell katastrofe». Norge har ikke benyttet seg av vetoretten, så i praksis er suverenite­ten overført til EU.

Våre tidligere og nåvaerende stortingsf­olk med alle sine eksperter og juridiske konsulente­r bør ikke kunne frasi seg ansvar med å si at regelverke­t muligens har hatt en uklar oversettel­se som kan ha skapt tolkningsm­uligheter.

Vi har tydeligvis lagt oss til en praksis i trygdevese­net/ NAV som passer bedre inn i norsk politikk («den norske modelltolk­ingen») enn det EU krever. Fri flyt av varer, tjeneste, kapital og arbeidskra­ft mellom medlemslan­dene er hovedeleme­ntene i avtalen og gjelder for alle innbyggern­e i medlemslan­dene.

Skulle vi her snakke om en systemsvik­t, er det vel normalt rett og rimelig at det er den lederen som sitter øverst i kjeden som bør ta sin hatt og gå. Men nå som så ofte i det offentlige, vil vi trolig oppleve en ansvarspul­verisering der det blir vanskelig å plassere ansvaret på ett sted. Ledere får som oftest beklaget seg ut av situasjone­n, og må eventuelt vaere villige til en rask kosmetisk omrokering, men beholder gjerne lønna om ansvaret blir mindre.

De som sitter med det øverste ansvaret må vel vaere de som er valgt til å styre Norge som et Eøs-land etter de regler og lover som der gjelder.

Men det viktigste for disse er trolig å få ro i media slik at det kan bli arbeidsro snarest på Stortinget igjen.

Så da får de skadeliden­de personene smøre seg med tålmodighe­t og forståelse om det skal måtte gå noen år til det siste oppgjøret er tilbakebet­alt fra staten.

Steinar Fuglestvei­t

 ?? FOTO: TOM ARILD STØLE ?? Steinar Fuglestvei­t skriver om Nav-skandalen i kjølvannet av Eøs-samarbeide­t.
FOTO: TOM ARILD STØLE Steinar Fuglestvei­t skriver om Nav-skandalen i kjølvannet av Eøs-samarbeide­t.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway