Tanker om Nav-skandalen og EØS
En rådgivende folkeavstemning i 1972 sa NEI til å bli medlem av EF.
Et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok likevel i 1992 å sende en ny søknad om forhandlinger til å bli tatt opp som medlem i EU. (Tidligere søknader i 1962 og 1972 hadde ikke ført fram til resultat.)
Søknaden førte til at Norge fra 1. jan 1994 ble en del av det indre Eu-markedet og underlagt de regler og lover som dette medførte for Norge.
Til stortingsvalget i 89, meddelte Arbeiderpartiet for folket at en ny EU søknad ikke var aktuell for kommende periode. Likevel ble en søknad om å bli Eu-medlem innen 94, gjort klar. Det norske folket fikk imidlertid lov til å bli hørt og si sin mening i en rådgivende folkeavstemming. Den 28. nov 1994 sa det norske folket et klart NEI til å bli et fullstendig Eu-medlem.
Så opplever vi NAV- / trygdeskandalen i media og sitter i to dager som vitne til høringen som ble overført på TV.
Du verden hvor mye trist tragedie og bortkastet tid og penger som nå følger i kjølvannet av vårt Eøs-medlemskap.
Stortingets medlemmer som dannet flertallet i 92, burde i det minste vaert forpliktet til å vite hvilke forskrifter og lovverk som Norge ble bundet opp til ved å bli inkludert i det indre markedet. Disse store ansvarlige partiene beklager nå på det sterkeste skadene som er påført enkeltmennesker, men kan selv ikke se at eget parti har noe skyld.
Advarslene til en Eøs-avtale var mange og kritikken hard av både tilhengere og motstandere av norsk Eu-medlemskap.
I en høring i Stortinget 5. mai 1997, omtalte professor i offentlig rett, Eivind Smith, avtalen som en «konstitusjonell katastrofe». Norge har ikke benyttet seg av vetoretten, så i praksis er suvereniteten overført til EU.
Våre tidligere og nåvaerende stortingsfolk med alle sine eksperter og juridiske konsulenter bør ikke kunne frasi seg ansvar med å si at regelverket muligens har hatt en uklar oversettelse som kan ha skapt tolkningsmuligheter.
Vi har tydeligvis lagt oss til en praksis i trygdevesenet/ NAV som passer bedre inn i norsk politikk («den norske modelltolkingen») enn det EU krever. Fri flyt av varer, tjeneste, kapital og arbeidskraft mellom medlemslandene er hovedelementene i avtalen og gjelder for alle innbyggerne i medlemslandene.
Skulle vi her snakke om en systemsvikt, er det vel normalt rett og rimelig at det er den lederen som sitter øverst i kjeden som bør ta sin hatt og gå. Men nå som så ofte i det offentlige, vil vi trolig oppleve en ansvarspulverisering der det blir vanskelig å plassere ansvaret på ett sted. Ledere får som oftest beklaget seg ut av situasjonen, og må eventuelt vaere villige til en rask kosmetisk omrokering, men beholder gjerne lønna om ansvaret blir mindre.
De som sitter med det øverste ansvaret må vel vaere de som er valgt til å styre Norge som et Eøs-land etter de regler og lover som der gjelder.
Men det viktigste for disse er trolig å få ro i media slik at det kan bli arbeidsro snarest på Stortinget igjen.
Så da får de skadelidende personene smøre seg med tålmodighet og forståelse om det skal måtte gå noen år til det siste oppgjøret er tilbakebetalt fra staten.
Steinar Fuglestveit