Agder sentral i økt nasjonal innsats for villaksen
Stiftelsen nasjonalt villakssenter skal formidle kunnskap om vill laksefisk, gjennom fire regionale sentre etablert i Lyngdal, Laerdal, Namsos og Tana. Opprettelsen ble offisielt markert på Gardermoen 12. november 2019 med klima- og miljøminister Ola Elvestuen til stede.
Hovedformålet er å formidle kunnskap om den atlantiske villaksens utbredelse, villaksens liv og utfordringer. Stiftelsen skal gjennom formidling bidra til bevaring av villaksens leveområder og baerekraftig bruk av villaksbestandene. Laksens betydning for tradisjoner og kulturutøvelse skal vektlegges.
Arbeidet vil omfatte atlantisk villaks, sjøørret, sjørøye og de to bestandene av laks i Norge som lever i ferskvann hele livet: Byglandsbleke i Otravassdraget og Namsblank i Namsenvassdraget. Stiftelsen nasjonalt villakssenter er opprettet av Miljødirektoratet og styret er oppnevnt av Klima- og miljødepartementet. Det er bevilget 8,4 millioner kroner til stiftelsen i 2020.
En engasjert Klima- og miljøvernminister deltok på markeringen den 12. november, og la i sitt innlegg vekt på at de regionale villakssentrene og vertskommunene blir viktige i den nasjonale innsatsen for villaksen framover.
Regionale sentra i Lyngdal, Laerdal, Namsos og Tana skal formidle en felles informasjonspakke om villaksen. I tillegg skal de få fram den unike natur- og kulturhistoriske kunnskapen om villaksen i sin landsdel. Nasjonalt villakssenter Kvåsfoss skal saerlig informere om forsuring av vassdrag, kalking, etablering av nye laksestammer, Byglandsbleka og effekter av landbruksforurensning på lakseelver. Dette er sentrale problemstillinger for elver som renner ut i Skagerak.
Det er gledelig å konstatere at Nasjonalt villakssenter Kvåsfoss i Lyngdal er en del av stiftelsen. Etter flere tiår med sur nedbør og tap av mange laksebestander har elvekalking og vellykket etablering av nye bestander løftet Agder til å bli en viktig del av lakse-norge. Det er faktisk slik at kalking av elver og etablering av nye laksestammer er det tiltaket som har hatt størst positiv effekt på norsk villaks de siste 20-30 årene. Kroneksempelet er Mandalselva som har gått fra null egenprodusert laks før kalking, til en fangst rundt 10 tonn årlig. Fylkesmannen har hatt en sentral rolle i arbeidet med å gjenreise laksen som en del av det biologiske mangfoldet i Agder.
Laksen som art har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Det er behov for kraftfulle tiltak for å snu trenden. Villaksen er en del av vår kulturarv og Norge er laksens viktigste leveområde i dag. Norge har derfor et saerlig ansvar for å sikre villaksstammene og deres leveområder. I Sør-europa og på vestsida av Atlanterhavet, i USA og Canada, er bestandene av atlantisk laks sterkt reduserte.
Svake bestander skyldes i stor grad menneskeskapte påvirkninger. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett som den største utfordringen. Det er behov for å forsterke innsatsen for å redusere dette problemet. Andre utfordringer er sur nedbør, vannkraftutbygging, fysiske inngrep i elvene, lakseparasitter og innvandring av pukkellaks. Pukkellaksen hører naturlig hjemme i Stillehavet, men har etter utsettinger nord i Russland også funnet veien til norske vassdrag for å gyte. Mye er allerede gjort for å redusere skadeeffekt av sur nedbør gjennom vassdragskalking og reduserte utslipp. Effektive tiltak har også ført til at negative effekter av vannkraftutbygging har blitt betydelig redusert. Også her er det rom for å gjøre mer.
Stiftelsen nasjonalt villaksenter skal vaere en kunnskapsformidler i skjaeringspunktet mellom forskning og forvaltning. Stiftelsen skal skape interesse hos barn og unge for å bevare og styrke villaksen. Kunnskap skal formidles gjennom å studere levende fisk, utstillinger, film, aktiviteter, kurs og seminarer.
Stiftelsen skal også vaere en arena for kommunikasjon, og en brobygger mellom aktører som berører villaksen og dens leveområder.
Norsk villakssenter Kvåsfoss er ikke alene om å profilere villaksen i Agder. Et spennende nytt villakssenter på Laudal i Marnardal skal åpne sommeren 2020. Der vil laksen i Mandalselva bli viet spesiell oppmerksomhet. Mandalselva er den desidert beste lakseelva i Agder. Som del av et nytt vannkraftverk ved Rafossen i elva Kvina skal det bygges et visningsrom tilrettelagt for publikum med informasjon om laks og vannkraft. Også på Birkeland ved Tovdalselva er et vannmiljøsenter under planlegging.
Norsk villakssenter Kvåsfoss vil få økonomisk støtte fra stiftelsen til drift, formidling og til videre utvikling av utstillingene der. Mye er felles for lakseelvene i Agder: Laksehistorien, forsuringen og laksedøden, kalkingen og etableringen av nye laksestammer. Formidlingen av dette kan langt på vei vaere lik alle stedene slik at et samarbeid er aktuelt. I tillegg vil hvert av sentrene i Agder formidle spesifikk kunnskap om laksen og laksekulturen i sine respektive elver og naerliggende sjøområder.
Det er gledelig å konstatere at Nasjonalt villakssenter Kvåsfoss i Lyngdal er en del av stiftelsen.