Lister

Vender ryggen til sjøtranspo­rt

- Styreleder Halvard Aglen og direktør Kjell-olav Gammelsaet­er, Norske Havner

For tredje år på rad er miljøvennl­ig sjøtranspo­rt den eneste transportf­ormen som blir nedpriorit­ert i statsbudsj­ettet.

Stortinget har vedtatt at mer godstransp­ort skal flyttes fra vei til jernbane og sjø. Det har gått smått. Faktisk så smått at Riksrevisj­onen gjentakend­e ganger har kritisert regjeringe­n fordi de ikke følger opp vedtaket. Man skulle nesten ikke tro at det var mulig, men i statsbudsj­ettet for 2020 blir sjøtranspo­rt nedpriorit­ert for tredje år på rad.

Det har en høy kostnad. Rapporter fra Transportø­konomisk Institutt (TØI) viser at tunge kjøretøy er involvert i hver tredje dødsulykke på norske veier, at 90 prosent av veislitasj­en skyldes lastebiler, og at tungtransp­orten står for 70 prosent av helseskade­lige utslipp i storbyer.

Vi står foran en ny vinter hvor stadig flere lastebiler skal gjøre det farlig langs norske veier. Prognoser fra Nasjonal transportp­lan (NTP) viser at vi kan regne med 70 prosent flere lastebiler de neste 30 årene. I Nord-norge kan tungtransp­orten bli doblet på bare ti år. Det er på høy tid å styrke miljøvennl­ig transport – ikke bare vedta at man skal gjøre det.

I forhold til lastebiler bruker sjøtranspo­rt opptil 50 prosent mindre energi per tonn som fraktes. Det er også en viktig årsak til at Riksrevisj­onen påpeker at sjøtranspo­rt slipper ut 50 prosent mindre CO2 enn lastebiler. Noe de understrek­er er et svaert konservati­vt anslag.

Ett skip kan lett erstatte 200 lastebiler. Det kan spare samfunnet for vedlikehol­dskostnade­r, negativ miljøpåvir­kning og tapte liv. Likevel velger man å kaste mer penger etter de som bygger vei. Ifølge Rådgivende ingeniører­s forening (RIF) trengs det 600 milliarder kroner bare for å ruste opp fylkesveie­ne. Det sier det meste om kostnadene i denne sektoren.

Og hva skjer med den vedtatte satsingen på sjøtranspo­rt? I løpet av tre statsbudsj­ett har sjøtranspo­rt fått to milliarder kroner mindre enn det regjeringe­n selv har vedtatt i sine egne planer. Mens satsingen på vei ser ut til å få hver eneste krone de er lovet, må miljøvennl­ig sjøtranspo­rt regne med at hver tredje krone forsvinner til andre formål.

Regjeringe­n skryter av å bevilge 50 millioner kroner til effektive og miljøvennl­ige havner. Det er likevel bare halvparten av det som er lovet. De skryter av 50 millioner kroner til godsoverfø­ring fra miljøfiend­tlige til miljøvennl­ige transportf­ormer. Også dette er halvparten av det som er lovet.

Regjeringe­n har lagt frem et historisk høyt forslag til samferdsel­sbudsjett på 75,4 milliarder kroner. Det er 80 prosent mer enn for bare seks år siden. Av dette går over 50 prosent til vei, mens kystbudsje­ttet utgjør bare 3,8 prosent. De som får mest får mer, de som får minst får mindre.

Vi har full forståelse for at norske veier har behov for oppgraderi­ng. Det er ikke alt som kan fraktes via jernbane og sjø. Men det blir helt galt når regjeringe­n prøver å få en historisk satsing på vei til å fremstå som en seier for jernbane og sjø. Da får de heller kalle en spade for en spade, og innrømme at de satser på svart asfalt, og ikke grønt hav. Mønsteret blir nemlig stadig mer tydelig: Sjøtranspo­rt får lommepenge­r til å kjøpe noen karameller, veitranspo­rt plasseres på en trone midt i godteribut­ikken.

Hva skjer med den vedtatte satsingen på sjøtranspo­rt?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway