Har vaert en kontroversiell to mt i over 30 år.
Marin Elektro-tomten i Lundevågen var i vinden allerede på 80-tallet. Stikkord for over 30 år siden var Tecnographica-saken og Oldsaksamlingen.
Henning Ertzeid i Tecnographica presenterte sine planer første gang i 1983. Han ønsket å leie grunn av kommunen, og planene gikk ut på å bygge et kurssenter innen visuell kommunikasjon for den grafiske bransjen og mediabransjen I Norge, Sverige og Danmark. Senteret skulle bestå av kurslokaler og tekniske fasiliteter, samt en driftsbolig med tilhørende sjøbod for marine aktiviteter for kursdeltakerne.
Planene møtte endel motstand, blant annet fra naermeste nabo, Farsund Fjordhotell, men på julemøtet i 1985 gav kommunestyret klarsignal med 33 mot 11 stemmer.
Stoppet av politiet
På sensommeren 1986 var arbeidet godt i gang på tomten, men tidlig på morgenen fredag 4. september ble arbeidet stanset. Farsund lensmannskontor hadde fått beskjed fra Universitetets Oldsakssamling om at virksomheten på stedet måtte opphøre øyeblikkelig.
Farsunds Avis fikk tips og var på tomten da lensmannsførstebetjent Tore H. Larsen troppet opp i Lundevågen og stoppet arbeidet.
Førstekonservator Perry Rolfsen fra Oldaksamlingen orienterte avisen om at det var foretatt registreringer i Lundevågen for få dager siden. Det var blitt funnet rester av en stor steinalderboplass i utbyggingsområdet til Tecnographica. Blant annet var det funnet flint flere steder, til sammen rundt en kilo.
Sint ordfører
Ordfører Julius Andersen var mildt sagt fortørnet.
– Dette er uhørt, for en gangs skyld er jeg nesten stum. Jeg må aerlig talt si at jeg har fått Perry Rolfsen i vrangstrupen. Var det opp til meg, kunne arbeidet på tomten starte opp igjen umiddelbart. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at det er på tide at Rolfsen snart bruker sunn fornuft. Gang på gang legger han en klam hånd over Farsund, og denne gangen gjelder det altså dette prosjektet som betyr så mye for kommunen, sa Farsunds ordfører i 1986.
Bygningssjef Kåre Fylling sa dette:
– Området ble regulert til industri i 1973. Både Farsund kommune og Fylkesmannen har hele tiden regnet med at forholdet til Oldsaksamlingen ble klarert den gangen. Da vi fikk planene tilbake fra Fylkesmannen i sommer var alt stadfestet uten bemerkninger.
– Tårnet seg opp
Henning Ertzeid ønsket ikke å kommentere saken utover at arbeidet var stoppet av politiet og innstilt inntil videre. Farsunds Avis møtte ham på tomten da politiet kom tidlig på morgenen denne fredagen i september 1986.
Over 33 år senere husker Henning Ertzeid godt denne dagen da politiet stoppet arbeidet. Det ble mye frem og tilbake i formannskap og kommunestyre i månedene og årene som fulgte, men arbeidet ble aldri startet opp igjen.
– Problemene tårnet seg opp da det viste seg at det som skulle vaere en heftefri tomt var befengt med flere hefter, og ikke var frigitt av Oldsaksamlingen som vi var blitt lovet. Da Bredero
meldte sin ankomst på begynnelsen av 90-tallet innså jeg at løpet var kjørt, og byggeplanene ble lagt på is. Da hadde jeg kjempet like lenge som Marin Elektro og Lasse Engeseth, sier Henning Ertzeid.
Godt samarbeid
Han understreker at samarbeidet med Fylkeskonservatoren I forbindelse med dagens situasjon har vaert positiv, konstruktiv og målrettet for å løse en vanskelig situasjon. Det samme gjelder Oldsaksamlingen og
Naturhistorisk museum I Oslo.
– De satt på omfattende dokumentasjon fra saksgangen på 80-tallet. Denne ble nøye gjennomgått og lagt til grunn for beslutningen om å frigi området uten betingelser. D eter registrert 620.000 funn I Lundevågen området, hovedsakelig gjennom Bredero-etableringen og de utgravingene som ble foretatt I den sammenhengen. Dette ble gjort på 23 utgraving s lokasjoner. Det ble derfor konkludert med at det nåvaerende aktuelle området ikke hadde vitenskaplig betydning og derfor kunne frigis. Dette var en helt uaktuell situasjon I 1983 da det da ikke var gjort de omfattende utgravingene. Perry Rolfsen var nok I en uriaspost som Oldsaksamlingens mann her I distriktet, men han gjorde den jobben han var satt til, noe som nok plaget mange I de årene. Jeg hadde en god relasjon til Perry Rolfsen I årene etter 1986, sier Henning Ertzeid, som har hjulpet Lasse Engesaeth med planene for det som nå skal bygges på tomta.
❞
Da Bredero meldte sin ankomst på begynnelsen av 90-tallet innså jeg at løpet av kjørt, og byggeplanene ble lagt på is.
Henning Ertzeid
– En gave til byen
På spørsmål om han i ettertid er bitter for at hans planer aldri ble realisert svarer han:
– Nei, jeg har aldri vaert bitter, men jeg er utrolig glad for at Lasse Engeseth nå får realisert sitt livsverk på samme tomt. Han og prosjektet bør tas imot som en gave til byen.