Med familien i Amerika m
Denne artikkelen, skrevet av Aud Hegland fra Feda, ble første gang publisert i Kvinesdal Historielags årsskrift for 2016.
Våren 2015 ble jeg bedt om å fortelle litt om utvandringen til Amerika fra gårdene ute i Fedafjorden - og gjerne også si litt om hvordan jeg hadde opplevd å vokse opp på Feda med min fars familie i Brooklyn. Etter at jeg hadde fortalt om dette på møtet i Sons of Norway den 7. mai 2015 ble jeg anmodet om å skrive ned noe om dette da det på en måte er en epoke som viser litt om hvordan livet var ute ved fjorden og hvordan det i min slekt ledet til en massiv utvandring slik det gjorde på de fleste gårdene der ute ved fjorden.
Det var gjerne slik at når en i en familie hadde reist, åpnet dette muligheter slik at en i en annen familie kunne reise etter med hjelp av den som først hadde reist. Dette fortalte Tonette Haugeland meg om da hun bodde på Fedaheimen sine siste leveår. Den første som reiste i hennes familie fra Slåta på Haugeland hadde hjelp av min grandonkel Sigvald Lien. Dermed kunne en annen i hennes familie få hjelp til å reise av den som var førstemann i deres familie. Man måtte ha en garanti med et pengebeløp for å kunne reise til Amerika.
at da hennes bror kom i land i Amerika var Sigvald Lien ute til sjøs og hadde ordnet det slik at det var en dame som møtte Haugelandsgutten.
Sigvald Lien var nok den fra Lienfamilien fra gården Lien, eller Lia som vi kaller det, som først gikk i land i Amerika. Han var sjømann og kom nok i land på den måten. Da jeg fortalte om dette på Sons of Norway i vår tok jeg utgangspunkt i min oldemor Remine. Remine kom fra Barøy i Austadsokn. Hun ble enke første gangen da hun var 24 år gammel og satt igjen med en liten sønn Peder. Hennes første mann ble skylt over bord og druknet under en orkanaktig storm på reise fra Philadelphia til London i 1876. Da hun ble enke ble hun boende i Lia sammen med sin svigermor Karen. Senere giftet Remine seg med Samuel Nilsen
Titland og fikk seks barn til deriblant min farmor Mathilde Lien. Sigvald Lien var en av Remines sønner fra dette ekteskapet. Han var sjømann som sin far og opplevde 16 år gammel å vaere mannskap på samme seilskip som sin far da Samuel som var seilmaker fikk hjerteatakk etter å ha sydd seil i 3 døgn for å berge skip og mannskap under en storm utenfor den engelske kyst. Det hører med til historien at Samuels døde legeme ble senket i havet slik sjøfolk som døde på havet ble «gravlagt» i den tiden. Det var nok en tøff opplevelse for den unge Sigvald, men oldemor Remine var glad for at Sigvald var der da hennes mann døde. I vår familie finnes ennå min oldefars sjøfartsbok som viser kaptein Quales innføring i Samuels sjøfartsbok om dette.
gikk inn i Den Amerikanske Marinen. Det var en måte å oppnå amerikansk borgerskap på. Som marinemann deltok han både i første og annen verdenskrig. Han giftet seg med en dame av armensk opprinnelse Zabel som var en god del yngre enn ham. Hun var radiotelegrafist, men under krigen jobbet hun med å sveise sammen fly til forsvaret. Etter krigen hadde hun en liten forretning der hun