Ens jeg vokste opp på Feda
slipte opp verktøy blant andre også for snekkere fra Kvinesdal. Min far fortalte at da han arbeidet på Trelandsfos i Lervika etter Amerikaperioden var det noen av arbeiderne der som kom til å snakke om et kvinnfolk i Brooklyn som satte opp verktøy. Stor var forbauselsen da min far kunne fortelle at Zabel Lien var hans tante. På møtet hos Sons of Norway kunne en av de tilstedevaerende fortelle at denne verktøysjappa lå i 60th street og ble benyttet av mange Kvindøler som jobbet som snekkere «over there».
Oldemor Remine hadde flere sønner som alle var sjøfolk, noe som var naturlig for gutter som vokste opp ute ved fjorden og var sjøvante fra de var små. Det var ikke veiforbindelser til Lia så man måtte i båt med det meste. Etter hvert kom tre av Remines sønner til Amerika der de arbeidet som sjøfolk. Den eldste gutten Peder ble styrmann på norske seilskip men døde bare 28 år gammel. Hans enke Guri fra Rørvik utdannet seg til jordmor og drev også forretning i Flekkefjord. Det er nok mange som ennå husker hatte og moteforretningen G. Lien i Kirkegaten i Flekkefjord.
tatt i Brooklyn viser Remines
tre sønner Sigvald, Anton og minstemann Johan (den siste utelatt i Årlis Fedabok). Den eldste jenta Sara kom også til Amerika der en kjaereste fra Herad ventet på henne. Men Sara fikk blindtarmsbetennelse og døde like etter at hun kom over. Etter at min farmor Mathilde reiste til Amerika i 1947 fikk hun oppleve å besøke Saras grav sammen med en søster til Saras kjaereste.
Bare to av Remines barn ble igjen i Norge. Hanna (eller rettere Johanne som hun var døpt) ble på kystbåten til hovedstaden kjent med sin tilkommende mann da hun reiste for å søke tjeneste østpå. I Lia bodde bare Remine og Mathilde igjen. Mathilde giftet seg 18 år gammel med Thorvald Tønnessen som var født på Naudeneset (der broen over fjorden går i dag). Han tok navnet Lien som etternavn slik skikken var på den tiden. De fikk etter hvert 3 barn hvorav min far Arthur Lien var den eldste (født 1914) Deretter kom Selma (1916) og Thom (1919). Men tidene var vanskelige i Norge. Fisket kastet lite av seg og gården der ute var ikke stor. Thorvald reiste til Amerika da min far som eldstemann var 8 år. Min farmor sa ofte at de sier at gamle dager var gode, men de var slett ikke alltid gode. Løsningen var å søke arbeid ved