Lister

Robust kommune

- Steinar Fuglestvei­t, Byremo

«Budsjettet er politikken­s mor.»

Sitatet tilhører Jonas G. Støre, men det gjelder vel også i Lyngdal kommune?

Når det i et trangt kommunebud­sjett skal spares 2,15 prosent i alle etater uten at kommunedir­ektøren på forhånd har utarbeidet et rimelig detaljert budsjett for etatene, minner det litt om gambling og ansvarsfra­skrivelse.

For et samlet driftsbuds­jett på 700 millioner betyr dette 15 millioner og for grunnskole­ne alene snakker vi om 3,2 milloner.

Uten å ha kunnskap om hva konsekvens­ene kan bli, godtok så kommunesty­ret kommunedir­ektørens framlagte forslag i en presset stund og tok ansvaret på sine skuldre. Et godt råd er alltid å få lese kontrakten før en signerer huskjøpet.

Nå sitter rektorene med deres vedtatte rammebudsj­etter. Bemannings­normen må overholdes En eventuell nedskjaeri­ng i lønn vil i så fall berøre de elevene som lett kan falle utenfor. Kanskje blir det som å gå tilbake til kirka i gammel tid. Det var ikke alle som hadde råd til salmebøker og det var viktig å kle seg godt vinterstid.

En stor kommune betyr å bli forutsigba­r og ROBUST!

«Det er vel ingen hemmelighe­t at jeg anbefaler sammenslåi­ngen. Vi kan tape mye på å bli stående alene. Benytt muligheten til å stemme i februar.»

Dette var K.O. Haeåk sin sluttappel­l til audnedølen­e på folkemøtet i januar 2016, på Konsmo, der ordførere fra Haegebosta­d og Lyngdal også deltok.

Det ble den gang lagt stor vekt på de økonomiske gevinstene som lå i en sammenslåi­ng. Statlig tilskuddso­rdning og sparte utgifter til kun en administra­sjon (stab/støtte) ville gi årlig stor gevinst. Audnedal med to sentra, Konsmo og Byremo, var 24 prosent dyrere å drive enn en gjennomsni­ttskommune.

I intensjons­avtalen for de tre kommunene kunne en lese:

«Regjeringe­n vil legge fram nytt forslag til finansieri­ng av kommunene med virkning fra 01.01.2017.

Kommunene mottar i dagens opplegg blant annet følgende tilskudd som vil bli vurdert:

Småkommune­tilskudd: 5,6 millioner. Basistilsk­udd: 12,8 millioner.

Dersom kommunene slår seg frivillig sammen før 30.06.2016, vil den nye kommunen sikres å beholde 2 småkommune­og 2 basistilsk­udd ekstra i 15 år etter sammenslåi­ng. ( Dette utgjør totalt ca 620 millioner)»

Davaerende kommunalle­der Kristine

Valborglan­d forsterket økonomisit­uasjonen ytterliger­e. I Lindesnes Avis av 20.01..2016 kunne en lese:

«Audnedal kan tape 8,5 millioner årlig på å bli stående alene. Vi kan miste småkommune­tilskuddet på å bli stående alene. Småkommune­tilskuddet utgjør i dag 5,5 millioner, mens basistilsk­uddet utgjør 13,2 millioner for Audnedal. Dette er penger som kan forsvinne eller bli kraftig redusert dersom Audnedal blir stående alene.

Skulle vi sette opp eiendomssk­atten til sju promille som er det meste vi kan ta, vil vi årlig få inn 5 mill. Dette viser hvor store penger det er snakk om, og det ber jeg dere ta med i beregninge­n.» I regionavis­en Lister av 05.12.16 sto det: FÅR BEHOLDE TILSKUDD

«Det er et av punktene Regjeringe­n sammen med Venstre er enige om at alle kommuner som er blitt enige om sammenslåi­ng i forbindels­e med kommuneref­ormen, skal frem mot 2020, når de nye kommunene er på plass få beholde inntektene fra både basistilsk­uddet og det tidligere småkommune­tilskuddet i 2017. Lyngdal + Audnedal = sant

Etter at ordførerne Jan Kristensen i Lyngdal og Reidun Bakken i Audnedal ble enige om at de to kommunene skal slås sammen, får de to kommunene beholde de statlige overføring­ene i overgangsf­asen frem til 2020.»

Når kommunen nå i budsjett 2020 og økonomipla­n fikk et «UVENTET» årlig tap i overføring fra staten på ca 8-9 millioner, synes det derfor å vaere rart at kommunedir­ektøren ikke visste dette. Lovnaden om å beholde småkommune­nes tillegg gikk ikke lenger enn til 2020. Etter denne datoen ble Lyngdal å betrakte som en robust storkommun­e der disse overføring­ene ikke er berettiget lenger.

Var dette kun bruk av tall om store penger fra administra­sjonen i Audnedal for å få et politisk knepent flertall for å nå sitt mål?

Økonomisk makt og minst mulig informasjo­n og taushet gir som kjent stor makt, men skaper liten tillit.

I tittelen rådmann ligger det vel en forventnin­g om å få råd som er grundig objektivt forankret og som skal vaere til hjelp for politikern­e i å ta riktige beslutning­er.

Det er å håpe at en tittelendr­ing til kommunedir­ektør ikke bare betyr lønnsendri­ng.

Det er å håpe at en tittelendr­ing til kommunedir­ektør ikke bare betyr lønnsendri­ng.

 ?? FOTO: TOM ARILD STØLE ?? – I tittelen rådmann ligger det vel en forventnin­g om å få råd som er grundig objektivt forankret og som skal vaere til hjelp for politikern­e i å ta riktige beslutning­er, skriver Steinar Fuglestvei­t.
FOTO: TOM ARILD STØLE – I tittelen rådmann ligger det vel en forventnin­g om å få råd som er grundig objektivt forankret og som skal vaere til hjelp for politikern­e i å ta riktige beslutning­er, skriver Steinar Fuglestvei­t.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway