– Jeg fjernet skiltene
– I forrige uke hogde jeg et stort bjørketre og så at det var det sevje i det. Jeg trodde ikke mine egne øyne.
– Det er jeg som er ansvarlig for den fysiske flyttingen av skiltene, sier Ane Grete Larsen. Hun er grunneier på Torp og har i lengre tid vaert i konflikt med offentlige myndigheter om skilting av Kongeveien. I helgen tok hun saken i egne hender. Det er hun nå politianmeldt for.
Det sier Håkon Madland, daglig leder i Lyngdal Skog AS.
– Jeg tenkte at dette ikke kan vaere mulig. Det har jeg aldri opplevd før, sier Madland om den tidlige sevja i traerne.
Vanligvis i mars
Han har jobbet med skog siden 1984, og har ikke på sine 35 år i feltet sett sevja stige i traerne så tidlig.
– Senere i uka var det flere tre med sevje i. Spesielt de herskende traerne - og mot syd - hadde sevje. Så sevja har faktisk kommet, slår Madland fast.
Foreløpig har Madland bare sett sevja i bjørk.
– Vanligvis begynner sevja å komme skikkelig i mars, konstaterer Madland.
Utfordring
– For vedhogst er det viktig å få hogd skogen før sevja kommer. Barken slipper stammen hvis det er for mye sevje i treet, sier Madland og forteller at han hogger nå skal leveres som ved og må hogges raskt nå som sevja allerede er på vei.
Eivind Kvinlaug, skogbruksleder i AT Skog, er enig i det Madland sier.
– Når barken slipper blir det en dårligere kvalitet på vedtømmeret og enkelte kjøpere vil ikke ha det. Da går gjerne tømmeret til energivirke til en mye lavere tid. Det er utfordringen når sevja kommer, sier Kvinlaug.
– Veldig spesielt
– Det er veldig spesielt dette. Hvis frosten kommer nå, får det konsekvenser i naturen. Hvis frosten ikke kommer, blir det en uvanlig tidlig start i naturen, sier Madland.
– Dette får konsekvenser for oss. Men det vil gi større utslag for hagebrukere og fruktdyrkere enn skogsbransjen, sier Madland.
For skogsbransjen gjør en mild vinter det vanskelig å komme til områder hvor de trenger frost for å kjøre til.
– Jeg så også en flått her om dagen - det er helt unormalt. Hvis det ikke blir frost nå, så blir det er flåttår, sier Madland.
Co2-støvsuger
Madland og Kvinlaug trekker tankegangen videre til global oppvarming og ringvirkningene det gir i miljøet.
– Hvis man skal fokusere på miljøet er skogbruk en veldig viktig faktor i forhold det å binde CO2. Traer som vokser binder CO2. Når trevirket blir brukt til hus blir dette lagret der i si 200 år. Å få skogen i hevd igjen er rett og slett miljøvern, sier Madland.
– Skogens rolle i det grønne skiftet er viktig som karbonlager. Produktene fra skogen konkurrerer ofte direkte med fossile produkter. Det ser veldig spennende ut fremover i det grønne skiftet, sier Kvinlaug og viser til biodrivstoff, til bygg og så videre, supplerer Kvinlaug.
Selv om sitkagran har et dårlig rykte, forteller Kvinlaug at den gjør klimaet en tjeneste.
– Sitkagran er en vanvittig Co2-støvsuger. Den vokser nesten dobbelt så fort som vanlig norsk gran. Skogen skal ikke undervurderes i det grønne skiftet, sier Kvinlaug.
Madland og Kvinlaug diskuterer seg imellom om klimaendringene er menneskeskapte. Og konkluderer med at det bør bli lagt enda sterkere føringer på stadig skogplanting.
– Noe av den billigste måten å fange karbon på er ved økt opptak av karbon i skog. Der er et veldig stort potensiale, sier Kvinlaug.