Verdens mest berømte måltid
En gruppe fattigfolk rundt et bord, en gang for om lag 2000 år siden, har blitt ett av kunsthistoriens mest populaere motiver.
For de fleste av oss er skjaertorsdag den første fridagen i en etterlengtet påskehelg. I kristendommen er skjaertorsdag noe mer – dagen da Jesus vasket disiplenes føtter og spiste sitt siste måltid, nattverdsmåltidet. Og i kunsten har dette måltidet blitt et av de aller mest yndede motivene gjennom historien.
– Nattverden er et motiv som spiller sterkt på både følelser og intellekt, sier kunsthistoriker Simen K. Nielsen, som for tiden er doktorgradsstipendiat ved universitetet i Cambridge.
– Motivet har en fundamental plass i den kristne ikonografien og i symbolverdenen.
Et omdiskutert måltid
Nattverdsmåltidet er ikke bare en av de mest dramatiske episodene i de bibelske evangeliene – det har også en sterk symbolsk betydning som opprinnelsen til det kristne nattverdsritualet.
– Avbildningene av påskemåltidet har hatt, og har fremdeles, stor betydning for mange troende, sier Nielsen.
Skildringer av nattverden i kunsten dateres helt tilbake til tidlig kristendom, og de er ofte en del av en syklus som viser livet til Jesus.
– Nattverden har vaert blant de mest debatterte aspektene i kristen teologi, sier Nielsen.
– Nattverden bidro til å splitte kristendommen i utallige kirkesamfunn og grupperinger. Likevel ble nattverden et tema som katolske så vel som protestantiske malere tok for seg.
Menneskelig drama
Den sceniske og nesten teatralske dramatikken, med sine kjente figurer rundt bordet og det underliggende sviket, har fascinert kunstnere i svaert ulike sjangere helt fram til i dag.
– Dette avgjørende bibelske øyeblikket har nylig vaert gjenstand for en enorm popularisering gjennom Dan Brown og spenningslitteraturen, kommenterer Simen K. Nielsen.
Det siste måltid er både et religiøst mysterium og et menneskelig drama. Mange av de kunstneriske fremstillingene viser tydelig figurenes ulike personligheter og relasjonene dem imellom. La oss ta en titt på et utvalg av kunsthistoriens mest kjente fremstillinger av nattverden.
T-skjorta
I 2003 så fotografen David Lachapelle tilfeldigvis en person iført en t-skjorte med påskriften «Jesus is My Homeboy». Dette inspirerte Lachapelle til en fotoserie med samme navn, der han spør hvem Jesus’ opprinnelige homeboys egentlig var – eller naermere bestemt hvem de ville ha vaert, dersom de var reinkarnert i USA i vårt eget århundre. «Last Supper» er blant de seks fotografiene i serien, som opprinnelig ble publisert i det britiske magasinet id.
Afroamerikansk barbeque
Amerikanske Margo Humphreys fremstilling av det siste måltidet, «The
Last Bar-b-que» fra 1989, er blitt et av hennes mest kjente litografier. Kristus og disiplene sitter rundt et bord, slik som i tradisjonelle fremstillinger av nattverden – men her er humoren fremtredende, ikke bare i tittelen, men også i vannmelonen og kyllingen som kommer til syne blant vinen og brødet. Jesus og apostlene ser ut til å vaere afroamerikanske, og i bildet finner vi både en pyramide og mønstrede klaer med tydelig afrikansk innflytelse.
Hundre fra Andy Warhol
«The Last Supper» er motivet for Andy Warhols siste og sannsynligvis største bildeserie, laget i 1986. Verket ble bestilt av en gallerist som ønsket at Warhol skulle ta direkte utgangspunkt i Leonardo da Vincis maleri av nattverden. Warhol lagde bildene til en utstilling i den gamle matsalen i Palazzo delle Stelline i Milano, som ligger tvers overfor kirken Santa Maria delle Grazie, der da Vincis veggmaleri er å finne.
Warhol produserte nesten hundre variasjoner over temaet, for det meste silketrykk og malerier, men også en skulptur han lagde i samarbeid med Jean-michel Basquiat, kalt «The Ten Punching Bags (Last Supper)».
Dalís surrealisme
I «The Sacrament of the Last Supper» fra 1955 har Salvador Dalí kombinert typiske kristne temaer med moderne tilnaerminger til surrealismen. Landskapet i bakgrunnen er fra Catalonia og går igjen i flere av Dalís malerier.
Da han malte bildet, var Dalí blitt stadig mer interessert i både vitenskap, optisk illusjon og religion, og i denne perioden ble han selv en troende katolikk. Mange kunstkritikere har trukket fram at skildringen av apostlene ikke er saerlig individualisert – slik at vi ikke ser noen tydelige karakteristiske kjennetegn som hjelper oss å skille figurene fra hverandre.
Nattverden er et motiv som spiller sterkt på både følelser og intellekt.
Fylt av følelser
I 1799 malte William Blake et temperamaleri av nattverden. Resultatet er et dramatisk bilde der hver av figurene rundt bordet viser sine individuelle følelser – og hver av dem ser ut til å vaere litt i sin egen verden. I forgrunnen til venstre ser det for eksempel ut til at Peter allerede er traumatisert av vissheten om at han vil bli fristet til å fornekte sin herre.
Varmt og kaldt
Philippe de Champaignes nattverd fra 1648 har sterke kontraster av varme og kalde farger – noe som var typisk i fransk malerkunst på den tiden. Apostlenes ansiktstrekk er verdt å merke seg, og hver av apostlene har også sin egen unike gest. En annen interessant detalj er at det ikke er noe mat på bordet overhodet, bort sett fra vinen og brødet i naerheten av Jesus.
Tegning i rødt
I 1634–1635 tegnet Rembrandt van Rijn en ganske uvanlig nattverdsfremstilling i rødt kritt. Tegningen er basert på Leonardo da Vincis nattverdsmaleri, men Rembrandt har tatt seg store friheter som gjør bildet til alt annet enn en Leonardo da Vinci-kopi. Figurene ved bordet har byttet plass, og man ser at de reagerer mer intenst på det Jesus sier. Likevel er det tydelig at Rembrandt må ha vaert veldig oppslukt av da Vincis maleri da han selv skisserte opp skjaertorsdagsmåltidet.
Mest kjent
Leonardo Da Vincis nattverd er blant verdens absolutt mest berømte malerier, og har vaert til inspirasjon for mange senere versjoner av samme motiv. Leonardo malte bildet i de sene 1490-årene, og det regnes fremdeles som det første arbeidet innenfor høyrenessansekunsten – på grunn av bildets fremtredende harmoni. Bildet er enestående i sin monumentale enkelhet, og viser det dramatiske høydepunktet da Jesus sier at «En av dere vil forråde meg». Judas – den skyldige – sitter atskilt fra resten av gruppen.
Simen K. Nielsen