La ut på 90 kilometers løpetur
Denne kvartetten er trolig de aller første som har løpt Lyngdal på langs etter kommunesammenslåingen.
For klokken 17.20 lørdag ettermiddag kom de i mål, i Korshamn, etter å ha løpt og gått Lyngdal på langs.
– Tungt
– Vi begynte ved 05-tiden på morgenen, så langt nord man kan komme i Lyngdal kommune, på grensen til Haegebostad og Åseral. Vi besteg Lyngdals høyeste topp, Ørnemyrfjellet (568 meter over havet), og så gikk turen slag i slag nedover. Det var fint, men det ble tungt på slutten, skikkelig tungt, oppsummerer Øyvind
Foss (34), Espen Haegeland (38), Thomas Haegeland (34) og Asle Foss (56).
Da de løp ned til brygga i Korshamn hadde de tilbakelagt et sted mellom 85 og 90 kilometer.
– Pulsklokkene sier litt forskjellig. Så vi vet faktisk ikke helt. Men det var en fin tur, sier løperveteranen Asle Foss, som hadde stått i bresjen for å velge ut løypa.
Kvartetten hadde med seg audnedølene Eli Ågedal, Glenn Hårtveit og Terje Høyland fra start. De ga seg etter noen timer, mens Steven Haegeland hev seg med i følget da de kom inn i gamle Lyngdal kommune.
– En drøm
– Det er jo litt artig at vi er de første som gjør dette. For det tror jeg absolutt at vi er. Jeg har alltid hatt en drøm om å løpe Lyngdal på langs, sier mannen bak ideen, Espen Haegeland, vel vitende om at turen hadde blitt halvparten så lang om han hadde tatt turen før årsskiftet, da Lyngdal og Audnedal slo seg sammen.
38-åringen har deltatt på en rekke langløp, og har stort sett vaert med på et langt løp hver eneste sommer. Men i år ble det ikke noe av, på grunn av koronaviruset. Dermed måtte kreativiteten tre inn.
– Han har jo ikke fått spilt så mye fotball heller i år, så han har jo boblet over av energi. Det var godt at han fant noe å bruke den på, ler Asle Foss.
Også han og sønnen Øyvind har deltatt på langløp tidligere, og visste litt om hva de gikk til da de bega seg ut på turen.
– Det var jo veldig vanskelig å anslå noe mål på forhånd. Jeg hadde sett for meg at vi ville vaere framme mellom klokka sju og ni på kvelden. Så dette gikk over all forventning, sier Asle.
Vurderte å gi seg
Kvartetten hadde planer om å løpe minst mulig på asfaltveier. Og det var først ved Skomrak i Lyngdal at de måtte fravike planen litt. I utgangspunktet hadde de vurdert å løpe en del i terrenget derfra og utover, men for å få alle i mål ble det fylkesveien de siste kilometerne.
– Jeg vurderte seriøst å gi meg ved Skomrak. Da var egentlig alt vondt, og det var massevis av blemmer under føttene. Men så sa de at det var bare 15 kilometer igjen, så da bet jeg tennene sammen, og bestemte meg for å klare det. Da vi passerte avkjørselen til Hausvik noen kilometer før mål begynte jeg å kjenne at dette var gøy. Det er moro å ha vaert med på noe slikt som dette, smiler Thomas Haegeland, Espens yngre bror, som ikke har noen langløp-erfaring fra før.
Kvartetten var svaert nøye på å ikke havne utenfor Lyngdals grenser. Ved et par anledninger var de farlig naer grensen til Haegebostad, om lag 50 meter.
– Vi fulgte jo med på kartet for å vaere sikker på at det ikke skjedde. Hadde vi trådt inn i en annen kommune, kunne vi like gjerne ha gitt oss, ler Espen.
– Det ble sagt at vi måtte tenke på at det var russergrensen, at vi ville bli skutt etter om vi tråkket over, humrer Asle, like etter målgang.
Til tross for over 12 timer i aktivitet i heftig varme var det imidlertid ingenting å si på humøret få minutter etter målpassering.
Så sa de at det var bare 15 kilometer igjen, så da bet jeg tennene sammen, og bestemte meg for å klare det.
Thomas Haegeland (34)