Vil ha bredere satsing på kortreist mat
Lokalt produsert, miljøvennlig mat, det er det initiativtakerne til «Dalstroka innafor lokalmat» ønsker å etablere.
Dersom bønder, reiselivsbedrifter, butikker og forbrukere sier ja, kan det bli etablert et slakteri.
– Foretaket er tenkt å hete «Dalstroka innafor lokalmat SA», med merkevaren «Dalstroka innafor». Samvirket vil bygge opp under en del verdier som betinger krav til produksjonsmåten knyttet til dyrevelferd, miljøvennlig drift, moderat bruk av kraftfôr og så videre. Leverandørene må vaere villig til inspeksjon. De som vil drive økologisk vil få et eget tilleggsmerke, sier Arne Georg Smedsland fra Audnedal bonde- og småbrukarlag.
– Vi snakker om tilnaermet økologisk mat, uten alt byråkratiet som følger med, sier Arne Mydland på Mydland gard.
– Villig til å betale
I lengre tid har representanter fra produsenter av kjøtt og grønnsaker, sammen med reiselivsbedrifter og dagligvareforretninger sett på mulighetene for å kunne etablere et samvirkelag basert på lokale matvarer til kunder i de indre bygdene.
En arbeidsgruppe har blant annet besøkt flere mindre slakterier rundt om på Vestlandet. De har også knyttet kontakter til lokalmatprodusenter i Søgneområdet.
Drømmen er at arbeidet de har lagt ned så langt kan resultere i opprettelse av et slakteri på eller i naerheten av Byremo. Dette kan sysselsette tre personer og omsette for vel fem millioner kroner i året. For å få dette til må de også ha et omsetningsledd. Her tenkes lokale dagligvareforretninger i Marnardal, Åseral, Audnedal, Haegebostad og nordre del av Kvinesdal.
– Noe av bakgrunnen for dette er at vi ønsker å gi matvarer av høy kvalitet. I dag blir dyr fraktet lange strekninger til slakterier som fungerer mer som industribedrifter. Det fører til stress hos dyrene, noe som en faktisk kan merke på kjøttet. Ved å ha et lite slakteri i sitt naerområde, det vil si her i de indre bygdene, vil en for det første få kortere reise for dyrene. Dyrene blir mindre stresset, som en igjen ser på kvaliteten. Vi klarer ikke å konkurrere med de store slakteriene på pris, men folk flest er villig til å betale for kvalitet, sier Smedsland.
– I dag bruker nordmenn 1112 prosent av inntektene sine på mat. På 1960-tallet var det 40 prosent, opplyser sekretaer Helle Qvale Ringereide.
Ønsker kortreist mat
I indre del av Agder produseres det årlig naermere 500 tonn slakt fra storfe og sau. Initiativtakerne bak Dalstroka innafor håper et eget slakteri årlig kan ta hånd om 80 tonn som først og fremst selges på det lokale markedet.
Dette blir noe av budskapet grupperingen skal fortelle til bønder, reiselivs- og dagligvarebedrifter og andre interessenter på folkemøter i Åseral, Konsmo og Byremo i slutten av august.
– Vi skulle egentlig ha holdt de tre møtene i vår, men koronautbruddet førte til at vi måtte legge dem på is. De tre møtene vi skal holde nå i august er svaert viktige med tanke på om prosjektet kan realiseres, sier sekretaer Helle Qvale Ringereide.
– Vi har reiselivsbedrifter her i de indre bygdene som ønsker å bruke mer lokalproduserte råvarer i rettene de serverer. Får vi den støtten som vi er avhengig av, tror jeg vi kan sette spaden i jorda om ett års tid, mener Smedsland.