Like kår i luften

De tre største eierne i SAS – den svenske og den danske staten samt Wallenberg-familien – går inn med 12 milliarder kroner i en redningspakke for flyselskapet. Statsminister Erna Solberg (H) bekrefter at Norge ble invitert inn på eiersiden igjen, men avsto to år etter at regjeringen med bredt flertall i Stortinget solgte seg ut. Nå tar Sp, SV og LO til orde for en revurdering, eventuelt en omkamp, som et ledd i mer omfattende støttetiltak. Også Ap holder døren på gløtt - sju år etter at Stoltenberg-regjeringen la opp til et nedsalg av statlige eierandeler i en rekke selskaper.

Overfor flyselskapene vil avgiftskutt og annen støtte vaere en bedre oppskrift enn aksjekjøp

Hovedargumentet for å vende tilbake som Sas-aksjonaer, er å sikre rutetilbud og arbeidsplasser. Flytrafikken er av avgjørende betydning for bosetting og naeringsliv i vårt langstrakte land og for kommunikasjonen med omverdenen. Dette er det jo ingen uenighet om. Og at flybransjen er hardt rammet av koronaen, er synlig for enhver; flybransjen i likhet med en rekke andre bransjer og enkeltbedrifter. Nå kan det heller ikke benektes at flyselskapene har fått en ikke ubetydelig andel av de statlige krisepakkene allerede. Men statlige aksjekjøp kommer i en annen kategori.

Regjeringens fremste begrunnelse for ikke å bli med i det skandinaviske eierskapet igjen, er likebehandling. Også de to andre selskapene som betjener norsk luftfart, Norwegian og Widerøe, er sterkt rammet av pandemien. Å gå inn med eierskap eller såkalt hybridkapital i det ene av tre kriserammede selskaper anses urimelig, med fremtiden for øyet. På Dagsnytt18 tirsdag påpekte Sps Emilie Enger Mehl at staten eier mye annet, så hvorfor sette en grense akkurat ved SAS?

Argumentet kunne med letthet resirkuleres i en krisetid med redningsaksjoner i kø. Men i tillegg til de tunge motargumentene likebehandling og hensiktsmessighet, melder det seg et spørsmål om balansen mellom statlig og privat eierskap i norsk naeringsliv. Og lite taler for å forskyve denne balansen ytterligere i statlig favør. Overfor flyselskapene vil avgiftskutt og annen støtte vaere en bedre oppskrift enn aksjekjøp. Staten trenger ikke, og bør heller ikke, eie for å drive en aktiv naeringspolitikk. Det argumentet står like sterkt i koronatiden som i den rødgrønne regjeringens tid.