Mer vann i vinden

Hva kan dempe fremtidige vindkraftkonflikter, slik de nå utspiller seg i mange lokalsamfunn og i rikspolitikken? Primaert to grep: En vesentlig innstramning i konsesjonsreglene, noe regjeringen legger opp til i en fersk stortingsmelding - og skatteregler som gjør det lønnsomt med en bedre utnyttelse av eksisterende vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at en oppgradering av kraftverk og enkelte nye anlegg kan gi et årlig tilskudd på 11 terawatt-timer til strømforsyningen. Ntnu-professor Leif Lia, med vannkraft som fagfelt, opererer med 15-20 terawatt-timer. Da dreier det seg om 10 prosent av den totale kraftproduksjonen – tilsvarende strømmen fra alle ferdigstilte og påbegynte vindparker til sammen.

Signaler fra stortingshold, tyder nå på en tverrpolitisk, for ikke så si full oppslutning om nødvendige endringer i skatteordningen

Å hente ut denne vannkraften innebaerer små - eller knapt synlige – naturinngrep sett opp mot de store og konfliktfylte prosjektene i tidligere årtier, og mot vindkraftprosjektene i vår tid. Konflikten mellom klimapolitikk og hensynet til natur og miljø kan med andre ord reduseres til et minimum. Så hva hindrer en omfattende satsing på vannkraftreserven? Det gjør først og fremst grunnrenten, den skatteordningen som skal sørge for at utbyttet av visse naturressurser tilfaller samfunnet.

I et Nrk-innslag forleden stiller både kraftselskaper og professor Lia seg positiv til selve prinsippet. Men ordningen ble utformet i vannkraftutbyggingens barndom, og ny vannkraft beskattes himmelhøyt over vindkraft. Knapt noe har nå en så kraftig beskatning som vannkraft i fastlandsdelen av vannkraftnasjonen Norge. Denne skjevheten har tilsynelatende gått litt under radaren i den offentlige debatten, både i den første entusiasmen og den påfølgende striden rundt vindturbiner.

Med rette etterlyses det mer likhet i rammevilkårene som et virkemiddel i den videre omstillingen mot fornybarsamfunnet; mer likhet mellom vannkraftselskapene som i all hovedsak eies av kommuner, fylker og staten – og vindkraftselskapene med overvekt av utenlandsk storkapital på eiersiden. Signaler fra stortingshold, tyder nå på en tverrpolitisk, for ikke så si full oppslutning om nødvendige endringer i skatteordningen. Dette bør gi håndfaste resultater når saken kommer opp til behandling i høstsesjonen.