Lister

– Det er så mye historie her

Hovedhuset på Buland ble oppført i tidsrommet 1650. Eierne Marit og Tor Anstein Rosland fra Klepp kommune spør seg om det er Farsunds eldste bolig.

- MALENE SØRENSEN LUNDBERG

I 1982 så ekteparet Rosland fra Klepp kommune en annonse i Stavanger aftenblad som fikk dem til å satse på Farsund.

– Vi hadde lyst på hytte på Sørlandet, slik som mange andre har. Og da vi så dette huset på salg valgte vi å reise for å se på det. Vi syntes det var et så spennende hus at vi valgte å kjøpe her, forteller Marit.

Hun anser Farsund som sin andre hjemmekomm­une, for her har de vaert mye gjennom 38 år.

1650

Det har vaert en fantastisk jobb til å få boligen slik det er i dag, formidler Marit. Bygget står i Norges Bebyggelse oppført i 1650, og ekteparet undres om det er det eldste huset i Farsund kommune. De er spente på om denne saken vil bringe frem reaksjoner fra andre som har eldre boliger.

Siden Rosland kjøpte huset, har de brukt 25 år på prosjekter ved boligen og eiendommen.

– Nå er det jo veldig godt bevart i forhold til når vi kom, sier Marit.

Det de vet om opprinnels­en, er at det består av to hus som er bygget sammen. Det ene av rommene ble tilbake i sin tid benyttet som omgangssko­le. Det var en ordning som kom etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Det innebar at der det ikke var egnet å samle elever til en skolestue, reiste laererne rundt og underviste på omgang.

Isolerte med klaer

Det er nettopp all historikke­n bak huset som gav utgangspun­ktet for at ekteparet gikk for det.

– Det er det som er poenget med at vi er så interesser­te. Vi har tatt vare på alt kulturelt materiale som vi har funnet som står rundt forbi. Vi har ikke kjøpt et gammelt hus, revet det ned og moderniser­t det. Vi har tatt vare på alt som var mulig, samtidig som vi har lagd det slik at det er funksjonel­t. Vi har for eksempel ikke bad, vi har dusj ute, forteller Marit.

Noe av det mest kulturelle og minneverdi­ge de har bevart, er mangletre som bruktes til å stryke klaer før, strykejern som de la glød oppi, og frem til elektrisk. I hjørnet etter kjøkkenet har de også et gammelt bord som er laget av gammelt tretrådsne­lle.

– Og når vi skulle kle noen av tømmervegg­ene med hard huntonitt kom det frem klaer og sko innenfra veggene som de hadde isolert med, formidler Marit.

Skoen har de tatt vare på. På den er sålen spikret med trepinner.

– Det er så mye historie i huset om vi hadde kjent an.

Fraktet stuen over isen

Før pensjonist­alderen var ekteparet på hytta bortimot annenhver helg fra påske til november. Det gjør de fremdeles i dag, men nå kan de vaere der over lengre perioder.

I tiden tilbake da de kjøpte eiendommen ble de kjent med en som hadde vokst opp i huset.

– Han fortalte oss mye om huset, og sa at halve huset var ei stue de hadde kjøpt på Torp (på andre siden av vannet, journ. anm), som de hadde plukket fra hverandre og kjørt over isen med hest og bygget det ihop her, informerer Marit.

Selv har Marit og Tor Anstein brukt 25 år på prosjekten­e med boligen og eiendommen.

– Hver gang vi var her og hver ferie hadde vi planlagte prosjekter. Materialen­e kom på det og det tidspunkte­t, og han startet nesten før bilen stoppet med å jobbe. Det har vaert knall mye arbeid med å få det slik det er nå, sier Marit.

– For å si det rett ut, vi hadde ikke råd til å ta alt på en gang, så vi måtte ta litt hvert år. Det var vanlige arbeidsfol­k som kjøpte dette, tilføyer Tor Anstein.

Men de angrer ikke i det hele tatt. Tor Anstein forklarer at han trives best når han har prosjekter å ta seg til. Med god hjelp fra venner i tillegg til stor egeninnsat­s, har de fått det slik de vil ha det.

 ??  ?? Det har vaert viktig for ekteparet å bevare mest mulig av det ordinaere materialet og strukturen. Her ser man oppholdsro­mmet - stuen.
Det har vaert viktig for ekteparet å bevare mest mulig av det ordinaere materialet og strukturen. Her ser man oppholdsro­mmet - stuen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway