Kommunalsjefen vil hjelpe barn og unge
Kommunalsjefen mener dagens unge har det vanskeligere enn da han vokste opp. Nå gjør han sitt beste for å hjelpe dem.
Det fineste jeg vet er å se andre lykkes med det de driver med. Enten de er store eller små, sier Einar Buø.
SIDEN JUNI har Buø vaert kommunalsjef for oppvekst og kultur i Farsund. Før det var han mobbeombud for Agder fylkeskommune.
– Å jobbe med barn og ungdom er himla spennende. Det er viktig at vi voksne gir dem trygghet og kunnskap. Målet er at de blir herre i eget liv.
I den nye jobben har han ansvar for over tre hundre ansatte. Arbeidshverdagen er variert, men består av en del faste ledermøter. Hver onsdag er han «ute på landeveien» for å besøke enhetene sine.
– Hva liker du best med jobben din?
– Det beste jeg vet er å se andre lykkes med det de driver med. Enten de er store eller små, sier kommunalsjefen.
HAN JOBBER HARDT for at de unge skal oppleve å bli sett og ikke faller utenfor. Å vokse opp i dag er tøffere enn da han var ung, mener Buø. Dagens unge har flere muligheter, men også flere krav og mye jag. Han tror at sosiale medier har gitt unge, men også voksne, et «forkvaklet» forhold til hva som er godt nok.
– Vi driver å hauser hverandre opp med materielle og helt uinteressante greier. Det viktigste er de mellommenneskelige relasjonene. Og hvordan vi har det med oss selv, mener Buø.
Som ung hadde Buø «mark i raeva». Han fikk utløp for energien i skolens gymtimer og på svømme- og turntrening etter skoletid. Hjemme gikk det "utover" foreldrene. Saerlig i ungdomstiden.
– Jeg var sikkert en utfordring. Jeg var høyt og lavt. Ville alltid finne på ting, forklarer mandalitten og ler.
Nysgjerrig var han også. Som barn interesserte han seg for hvordan tekniske gjenstander var bygget. Senere ble nysgjerrigheten flyttet over til det psykologiske.
– Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tenker slik de gjør. Jeg vil finne ut hvordan ting henger sammen inn hodene deres, slik at jeg kan hjelpe dem som trenger det mest, sier kommunalsjefen.
I RUSSETIDEN ble han sammen med sin nåvaerende kone, Laila fra parallellklassen. «Et realt menneske» som han så romantisk beskriver henne. Han startet så på en økonomiutdannelse.
Ser man over kommunalsjefens CV viser den en årrekke med ledererfaring. Han jobbet med økonomirelaterte fag i flere år, men begynte etter hvert å kjenne på en dragning mot fag som helsefremming og organisasjonspsykologi. I 2005 ble han ansatt som oppvekst- og kultursjef i Lindesnes kommune. Han stortrivdes.
– Siden har det vaert greia mi. Jeg setter umåtelig stor pris på å kunne bruke ressursene mine for andres utvikling og deres ve og vel. Det føles godt å kunne utgjøre en betydning i andres liv, sier han og tenker seg litt om.
– Jeg vil si at det karrierevalget har vaert den viktigste endringen i livet mitt.
Vennene hans ser på han som utålmodig, omsorgsfull og morsom. At han er utålmodig er det Buø liker minst med seg selv. Men det var kanskje nettopp denne egenskapen som fikk han til å ville prøve ut noe helt nytt i 2008.
Dette året ble Buø ansatt som kultursjef i Longyearbyen lokalstyre. Sammen med kona og deres to barn, Johannes og Elias, flyttet han opp til Svalbard.
Naturen på Svalbard er noe helt for seg selv og det er mange ressurssterke mennesker som bor der, forteller han. Telefonsignalene forsvinner så fort man beveger seg utenfor Longyearbyens grenser.
– Det frihetsfølelsen synes jeg ofte er veldig deilig, sier mandalitten.
I JULI 2011 reiste den eldste sønnen, 14 år gamle Johannes, til Utøya. Han kom ikke tilbake i live.
– Det er snart ti år siden terrorangrepet. Hvordan har du det i dag?
– I dag går det greit. Jeg har forelest på Utøya to ganger, og skal det igjen til neste år. Jeg er opptatt av kunnskapsarbeidet knyttet til utenforskap, rasisme og farlige politiske holdninger. Fremmedfrykt er en selvvalgt kunnskapsløshet. Samfunnet har ikke blitt bedre eller klokere siden 2011. Vi må fortsette kampen mot de mørke kreftene, sier Buø.
Familien Buø flyttet tilbake til Mandal i 2015. Han forteller at det var sårt å flytte tilbake uten Johannes, men at familien har fått mye støtte av de rundt seg.
– Mitt stolteste øyeblikk, bortsett fra da sønnene mine ble født, må vaere da Elias flyttet til Trondheim i fjor for å starte på NTNU, forteller Buø.
KOMMUNALSJEFEN har drevet med judo og løping i en årrekke. Han løp tre maraton i fjor og skulle deltatt på maraton i både Hamburg og St. Petersburg i år. På grunn av koronasituasjonen ble løpene utsatt.
– Det jeg liker med å løpe er mestringsfølelsen. Og den mentale greia. Jeg slapper av i hodet. Tømmer ut galskapen, sier han med et glimt i øyet.
Når idrettsentusiasten skal slappe av i kroppen reiser han til hytta på Høksåsstranda. Her koser han seg med båtlivet, bøker og mat. Spesielt sistnevnte.
– Jeg er et matvrak. Det er en uvane.
– Hvem ser du opp til?
– Frivillige i lag og foreninger. De som står på dag ut og dag inn. Ulønnet. For å gjøre andres hverdag bedre, sier han entusiastisk.
For tiden holder kommunalsjefen på med blant annet barnehagebehovsplan og deretter oppvekstplan.
– Hva slags sjef vil du bli husket som?
– En som tok ansvar for og vare på sine ansatte. De ansatte er mine viktigste verktøy, avslutter han og smiler.